Mange kjenner Drivdal som en energisk frontfigur gjennom mange år i bandet «Evan Seleven» fra Kristiansand.
Men energien var ikke bare naturlig.
Drivdal brant bokstavelig talt lyset i begge ender og hadde et stort rusproblem.
Sin egen merkedag
Nils Olav Drivdal ble rusfri 12. april 2005.
Foto: Janne Aateigen/NRK12. april 2005 ble han rusfri, og tok livet tilbake. Denne spesielle april-datoen er også blitt svært viktig for ham, ikke minst etter at han 12. april 2011 fikk en datter.
Så når han nå skulle utgi sin store samling tidligere upubliserte opptak, ble det på 12. april 2016.
Og for en samling: 73 låter fordelt på fem fullengdere, en EP og en single.
Fortsatt bruker han navnet «Evan Seleven», men nå er det i hovedsak hans egne kunstneriske og musikalske valg vi får høre.
Fant sangstemmen
– Før jeg ble rusfri skrek jeg stort sett bare som vokalist. Det er først nå etterpå at jeg har våget å synge og formidle, sier Nils Drivdal, og skryter veldig av sine medspillere bak det han utgir: Trommeslagerne Magnar Lofthus og Ronny Bøe.
Sistnevnte eier også studioet der det meste er gjort.
Etter søk på nettet fikk Nils Drivdal kontakt med amerikaneren Brian Lucey, som har mastret opptakene.
Lucey har jobbet med en lang rekke av rockens store navn.
– Kunst er en reaksjon
– En drøm da jeg ble rusfri var å få spille inn noe som bare jeg hadde laget. Jeg har alltid vært glad i Beatles, Beach Boys, Nirvana og låtskrivergenren med koring. Når jeg nå sitter hjemme med kassegitaren kan jeg ta meg tid til å komponere kor. Det er ikke så lett å gjøre når du øver med et rockeband. Da blir det ofte fort og galt.
– Tekstene dine?
– Jeg skriver og mediterer mye over det jeg kommer fra. Men ellers dreier det seg jo om kjærlighet, dattera mi, det å ha det bra og dårlig – altså livet, sier han.
– Kunst er en reaksjon, og oppleves ulikt etter hvem som hører. Derfor er det godt å bruke bilder i tekstene, som folk kan oppfatte i sitt eget hode, forklarer Nils Drivdal.
