Kystverket skal i dag informere kommuner og offentlige etater på Sørlandet om situasjonen og hva som skal skje rundt kartlegginga av de 36 tyske skipsvrakene med giftgassbomber som ligger dumpet 40–50 kilometer utenfor Arendal.
I to og en halv uke fra 8. april skal Forsvarets forskningsfartøy «M/S H.U. Sverdrup II» studere havbunnen på 600 meters dyp utenfor Arendal. Ett trettitalls dumpede skip – mange lastet med giftgass – skal kartlegges.
Foto: FFI– I april skal vi kartlegge hele dumpefeltet som ble brukt etter andre verdenskrig. Vi skal nå informere om arbeidet som vil pågå ei god stund framover, sier Hans Petter Mortensholm i Kystverket.
– Kan dette ende med en rapport der dere anbefaler at ting må opp til overflaten og vekk?
– Det tror jeg er lite sannsynlig. Forsvaret har hele tida vært tydelige på at det beste er at dette blir liggende, sier Mortensholm.
Også fagekspertise fra Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, vil være til stede.
- Les også: Mangler oversikt over kjemiske stridsmidler
- Les også: Arendals-fiskere krever opprydding
Våpendumping vanlig
Området som skal undersøkes ble etter andre verdenskrig brukt som dumpefelt, noe som ikke var uvanlig på den tiden.
– Etter krigen var det 170.000 tonn kjemiske stridsmidler som skulle dumpes. 48 skip ble fylt opp med ammunisjon, slept ut og dumpet i sjøen. 36–38 av vrakene ble dumpet på 600 meters dyp utenfor Arendal.
Hans Petter Mortensholm i Kystverket
Foto: Kystverket– Hvordan tenkte de da de dumpet dette i 1945?
– Stort sett all kjemisk ammunisjon i verden ble dumpet i havet på den tida. Det finnes dumpefelt over hele verden for kjemisk ammunisjon som ble laget under første og andre verdenskrig. Dette var måten man håndterte dette problemet på den tiden, sier han.
- Les også: Arendals ordfører ber statsråd gripe inn
- Les også: Hemmeligholdt dumpe-praksis
Skal kartlegge og vurdere
Forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) blir også med på toktet utenfor Arendal i april og skal ta prøver av fisk og skalldyr i områdene der giftgassen ligger. Det kan gi svar på hvor akutt miljøtrusselen er.
Hovedsakelig er det sennepsgass og noen andre typer hudgasser som er dumpet.
– Man kan få dette i fiskeredskap og få sår på hendene om man kommer i kontakt med det. I Østersjøen er det enda større problemer, for der ble våpnene bare dumpet fritt i sjøen, sier han.
Ikke bestemt
Hva som skjer etter kartleggingen i april er ikke bestemt.
– Vår oppgave blir nå å samle så mye informasjon som mulig og få oversikt over hvor alle vrakene ligger og hvordan miljøet er påvirket. Vi må kontrollere tilstanden på det som er dumpet og vurdere risikoen ved det, sier Mortensholm.
