– Se, her er det en sprøyte. Den tar vi vekk, for den vil vi ikke ha liggende, sier Lise Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.
I en liten firkant tegnet opp med kritt utenfor et serveringssted i Kristiansand, går en gjeng mennesker systematisk frem og tilbake med nesa i bakken.
Sigarettsneiper, brukte snus, tyggiser og annet søppel telles i tur og orden. Om en stund skal akkurat samme området telles på nytt.
Som første kommune i landet, bruker Kristiansand nemlig en bestemt metode for å kartlegge hvor mye søppel som havner på avveie i parker, gater og andre steder i sentrum.
Skal ende opp i tiltak
Målet er å gi landets kommuner kunnskap om egen forsøpling, slik at de kan sette inn tiltak for å få bukt med den.
– Uten kunnskap er det vanskelig å sette inn riktige tiltak, sier Mari Mo Osterheider som leder pilotprosjektet i Hold Norge Rent.
Prosjektlederen skisserer flere tiltak som kan settes inn etter å ha kartlagt ulike byområder.
– Er folk bare sløve, er det forsøpling fra byggearbeider, mangler det askebeger eller er det for få søppelkasser. Men det kan også være informasjonskampanjer og kampanjer på sosiale medier, sier hun.
Inspirert av naboen
Flere europeiske land har allerede systemer som kartlegger urbant søppel, deriblant Sverige. Det er den svenske metoden det norske pilotprosjektet tar utgangspunkt i.
– Vi skal se hva som fungerer og som ikke fungerer under norske forhold, slik at metoden blir optimal for at norske kommuner skal kunne sette i gang tiltak, sier Osterheider.
Hun håper så mange kommuner som mulig blir med på laget, når prosjektet står klart ved utgangen av 2019.
– Her var det ille
På få minutter har totalt 72 tyggiser og 30 sigarettsneiper blir talt opp i den lille firkanten i Kristiansand sentrum.
I løpet av to dager har flere slike firkanter på tilfeldige steder i byen nøysomt blitt undersøkt for søppel. Enkelte steder er det lite søppel, andre steder er mengden større.
– Akkurat her var det ille. Vi fant ikke så mye de andre stedene i går, sier miljørådgiver Kirsten Leidal i Avfall Sør. Hun vender blikket mot snusbokser og plastkopper som ligger henslengt langs asfaltkanten.
– Dette brekker etter hvert ned til små plastbiter, som igjen blir til mikroplast.
– Å ikke kunne plukke det med seg synes jeg er fælt, legger hun til. I denne omgangen er det kun kartlegging som står på timeplanen.