– Vi har søkt om støtte til nedgravde oppsamlingsstasjoner for avfall. Det er ett av tiltakene vi går inn for for å minske faren for bybrann i framtida, sier Bjørn Andre Kristiansen, gebyrkonsulent i Grimstad kommune.
Frykter for trehusbebyggelsen
– Dunkene her er flyttbare og står rett inntil brennbare fasader. Kaster man en sneip, en engangsgrill eller selvantennende oljer oppi her, så har vi plutselig en husbrann, sier varabrannsjef Eirik Evensen.
Varabrannsjef Eirik Evensen tør ikke tenke på hva som kunne blitt konsekvensene om en storbrann brøt ut i trehusbebyggelsen.
Foto: Joachim Constantin Høyer / NRKSærlig frykter han en stor bybrann i trehusbebyggelsen. Han tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd med byen, dersom man hadde vært mer uheldig under tidligere branntilløp.
- Les også:
- Les også:
– Brann vil vi helst ikke ha i det hele tatt, men å unngå en storbrann er viktig. Grimstad har vært forskånet for storbranner hele sin levetid. Om det kan tilskrives lokale sikkerhetsmessige forhold eller flaks, det tør jeg ikke si, men vi har i alle fall vært heldige så langt, sier Evensen.
Vanskelig å få støtte
Mindre flaks kan kommunen ha når det kommer til tilskuddet fra Riksantikvikaren. For i det siste har ikke støtte til brannforebygging i trehusmiljø vært prioritert. Derfor kan det se stygt ut med tanke på de 550 000 kronene Grimstad har søkt om, ifølge Harald Ibenholdt hos Riksantikvaren.
- Les også:
– Det viktigste er at kommunen og brannvesenet koordinerer og tar hovedansvar for sikringa. Så kan Riksantikvaren komme med råd, og i noen grad tilskudd dersom vi har penger til det. For tida prioriterer vi kirker, litt på bekostning av trehusbebyggelser, sier Ibenholdt.
