NRK Meny
Normal

Fraråder rangering av skoler basert på nasjonale prøver

I flere år har resultatene på de nasjonale prøvene blitt brukt til å rangere skoler fra best til dårligst. Det mener mange blir helt feil.

Nasjonale prøver

De nasjonale prøvene er i full gang. Femte, åttende og niendeklassinger skal i testes i lesing, regning og engelsk.

Foto: NRK

Årets nasjonale prøver er i full gang. Elever på femte og åttende trinn skal testes i lesing, regning og engelsk. Elevene på niende trinn skal kun testes i lesing. I mange år har resultatene blitt brukt til å rangere kvaliteten på skoler. Mange mener at resultatene ikke kan brukes til dette.

– Der er for mange varierende faktorer til at det blir en reell sammenlikning, sier rektor ved Bykle barne- og ungdomsskule, Rønnaug Torvik.

Små klasser er sårbare

I fjor fikk Bykle kommune det beste resultatet av kommunene i Agder-fylkene. Likevel liker ikke rektoren at resultatene blir brukt til å rangere skoler.

– Skolene kan bli påvirket til å legge for stor vekt på prøvene. Det kan føre til at de nedprioriterer andre tema og ferdigheter som elevene trenger for å bli gode samfunnsborgere. Hva med sosiale ferdigheter for eksempel? De er ikke lette å måle, men svært viktige å lære, sier hun.

Rønnaug Torvik

Rektor ved Bykle barne- og ungdomsskule, Rønnaug Torvik.

Foto: privat
Ilustrasjonsfoto dysleksi
Foto: Keilen, Berit / SCANPIX

Ifølge Torvik har resultatene ved skolen variert. Små skoler er mer sårbare enn større skoler når gjennomsnittet av elevenes prestasjoner skal regnes ut.

– Vi har små klasser, og da vil resultatet fra én enkelt elev gi større utslag. Det kan slå både positivt og negativt ut for vår del, sier hun.

Mange får fritak

Et annet problem er at resultatene slett ikke viser gjennomsnittet av alle elevene. Mange elever blir fritatt fra prøvene. Dette kan være elever med dyskalkuli, dysleksi og andre spesifikke vansker. I tillegg blir mange minoritetsspråklige elever fritatt.

Ifølge regelverket kan elever med rett til spesialundervisning eller særskilt språkopplæring, få fritak fra nasjonale prøver. Skolelederen avgjør om en elev skal ha fritak eller ikke. Eleven selv eller foreldrene kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven.

Ulik praksis for elever med dysleksi

Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge, mener også at ulik praksis når det gjelder elever med spesifikke vansker er med på å minske grunnlaget for å sammenlikne skoler.

– Det er helt tilfeldig hvem som får fritak. På noen skoler blir elever med dysleksi fritatt, mens andre skoler praktiserer det motsatte. Det ødelegger mye for statistikkgrunnlaget, sier hun.

Når de nasjonale prøvene nærmer seg, er det mange foreldre som tar kontakt med Dysleksi Norge.

Caroline Solem

Caroline Solem i Dysleksi Norge.

Foto: Dysleksi Norge

– Vi får telefoner fra foreldre som fortviler over at barnet ikke får fritak. De ønsker å skjerme barnet fra nederlaget det blir å ta en slik prøve uten de hjelpemidlene som de vanligvis får lov til å bruke. Andre insisterer på at deres barn skal ta prøvene. De vil ikke vil at skolene skal kunne «pynte» på statistikken.

Solem er ikke i tvil om at noen skoler fritar elever med dårlige resultater for at skolen skal gjøre det best mulig på statistikken.

Forutsetter at skolene holder seg til reglene

Skolene i Oslo har gjort det bra på de nasjonale prøvene. Kritikere mener at det har sammenheng med antall fritak. På skoler med mange minoritetsspråklige kan en stor andel av elevene bli fritatt.

Satssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl, bekrefter at andelen elever som får fritak varierer.

– Det kan variere både mellom skoler og kommuner. I Oslo var ble sju prosent av elevene på femte trinn fritatt fra nasjonale prøver i fjor. I Kristiansand ble to prosent fritatt.

Hun mener likevel at resultatene kan brukes til å sammenlikne skoler.

– Så lenge skolene forholder seg til reglene for fritak, vil elevpopulasjonen som gjennomfører nasjonale prøver være forholdsvis lik. Dette forutsetter jo at skolene forholder seg til fritaksreglene og ikke fritar flere enn det reglene tillater. Men helt sammenlignbart vil det nok ikke bli.

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet mener at oppmerksomheten rundt de nasjonale prøvene må dreie seg om utvikling og ikke rangering.

Foto: Kunnskapsdepartmentet

Tallene på andel fritatte elever er offentlige, men ifølge Jordahl er det per i dag ingen nasjonal oversikt som viser på hvilket grunnlag elevene får fritak. De opplysningene er det kommunene selv som sitter på.

Jordahl er for åpenhet om resultatene, men hun mener at oppmerksomheten må dreie seg om utvikling og ikke rangering.

– Hensikten med nasjonale prøver er å hjelpe elevene til å bli flinkere i faget. Det er ikke et forskningsprosjekt som skal brukes til å måle forskjeller på kvaliteten mellom skoler og kommuner.

– Sier lite om en skole er bra eller dårlig

Både Solem i Dysleksi Norge og rektor Rønnaug Torvik ved Bykle barne- og ungdomsskole, mener at resultatene sier lite om en skole er god eller dårlig.

– En skole kan være god selv om resultatene på de nasjonale prøvene blir dårlige. Det kan ligge mye godt pedagogisk arbeid bak å løfte en elev fra lavt til middels nivå, men det vil ikke være nok til at det får utslag på rangeringen, sier Torvik.

Solem i Dysleksi Norge påpeker at resultatene ikke sier noe om hvor gode skolene er i opplæringen av de svakeste elevene.

– Selv om en skole har gjort en god jobb med elever med lesevansker, vil elevene uansett gjøre det dårlig på en nasjonal prøve i lesing når de ikke får bruke hjelpemidler. Resultatet vil være med på å dra snittet ned selv om opplæringen har vært god, sier hun.

– Får sjelden overraskelser

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på individ, skole- og skoleeiernivå.

Rektor Torvik har i begrenset grad nytte av å resultatene på de nasjonale prøvene.

– Vi har god oversikt over våre elever. Det er sjelden at resultatene på de nasjonale prøvene byr på noen overraskelser.

Torvik bruker likevel å gå gjennom resultatene med personalet for å se på om det er noe de bør ta tak i.

Ordningen med nasjonale prøver ble evaluert av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i 2013.

Når det gjelder bruk av resultatene av de nasjonale prøvene, bekrefter evalueringen at tallene kan være misvisende.

«Forenklingen av prøveresultater i form av gjennomsnittsverdier kan gi misvisende tall, spesielt for små skoler og kommuner. Utdanningsdirektoratets nettportal skoleporten.no gjengir ikke de faktiske feilmarginene for gjennomsnittsverdiene som presenteres. Flertallet av skolene og nærmere halvparten av kommunene har så få elever at resultatene i skoleporten blir av liten verdi. Dette fordi gjennomsnittstall basert på få elever er beheftet med stor statistisk usikkerhet. »