Det er langt fra Vinterpalasset i St. Petersburg til Odd Benestads gård i Søgne. Men her har en gammel fiolin støvet ned i en mannsalder. Instrumentet har en dramatisk fortid. Nå børster to fettere av støvet. De holder på å gå opp sporene gjennom studier på Statsarkivet i Kristiansand.
Revolusjon
Odd Benestad og Ole Dag Myhrstad har alltid visst at det var morfaren, sjøkaptein Augustin Bugge (1881-1956), som brakte fiolinen med seg fra tsarens Russland. Bugge seilte for Skjelbreds rederi, og de hadde losset trelast i St. Petersburg da de ble kontaktet av en fiolinist.
Han hadde blant annet spilt for tsar Nikolaj II, blant luksus og gull. Så kom revolusjonen i 1917, og fiolinisten fryktet for livet. Han ville flykte til Norge med sine kjæreste eiendeler: glass, sølv – og viktigst av alt: instrumentet. Dette ble levert til det norske skipet om kvelden.
– Han ga fra seg alt sitt jordiske gods, og stolte fullt og helt på mannskapet. Han skulle møte opp på skipet neste dag, men kom aldri, sier Benestad.
Skipet måtte seile. Fiolinisten skal ha blitt skutt. Men fiolinen havnet på et norsk skip.
Arbeidet med å finne historien til fiolinen skjer fordi familieklenodiet skal videre ut i verden. Til noen som kan spille. Kapteinen lot den ligge nedpakket lenge til han fant ut at fiolinisten ikke hadde etterkommere. Etter litt bruk på 60-tallet havnet den på loftet.
Musikere fascineres
Benestad tar fiolinen med til musikere fra Kristiansand Symfoniorkester for en test.
– Så gøy!
Fiolinist Pål Svendsberget slår an noen toner og studerer fiolinen inngående.
Bratsjist Kjell Åge Stoveland har aldri tenkt at det kunne være en så nær forbindelse mellom Sørlandet og revolusjonens Russland.
– Det er fascinerende at instrumentet har reist rundt og overlevd så mange generasjoner. Det kan være spennende å finne ut hvem som har spilt på det. For yrkesmusikere er instrumenter veldig private ting, og det har nok vært viktig for fiolinisten å få den med i skipet, sier Stoveland.
– Fortjener et «sykehusopphold»
Fiolinen er trolig bygget på slutten av 1800-tallet. Den er ikke verdt en formue, men har en framtid hvis den repareres.
– Men noen må gi den en rens, den fortjener et sykehusopphold, sier Stoveland.
For Benestad er det viktigste å finne noen som kan bruke den nå.
Og altså: ett hundre år etter den siste konserten for tsar Nikolaj II av Russland kan instrumentet starte et nytt musikalsk kapittel i Norge. Bonden Odd kan dra hjem med god samvittighet og litt bedre plass på loftet.