NRK Meny
Normal

Først med grønne rundballer

Landbruket tar grep for å berge kloden. Tre bønder i Aust-Agder er først i landet med bioplast på rundballene.

Landbruket tar grep for å ta vare på planeten. Tre bønder i Aust-Agder er først i landet med miljøvennlig plast på rundballene. Nå er de bokstavelig talt grønne:

Gårdbruker Erik Fløystad og to andre gårdbrukere i Arendal, Tvedestrand og Åmli har tatt i bruk mer miljøvennlig plast.

De hvite rundballene er et kjent syn på jordene. Nå har de første grønne dukket opp. Andre farger har også vært prøvd ut, men hovedpoenget med de lyse grønne, er at de er laget av plast uten olje.

Tre gårdbrukere i Aust-Agder er først i landet med dette. Det bekrefter både Felleskjøpet og den svenske produsenten Trioplast.

Sentrale i miljøarbeidet er far og sønn Fløystad. Fra hver sin kant av landet jobber de for å få til et framtidsrettet landbruk på familiegården i Arendal.

Det er et sterkt behov for økt kunnskap om hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre, og hva som skal til for at aktørene tar i bruk løsningene.

Søknad om støtte / Zero
Hvite og grønne rundballer

Rundballer i grønt kan bli et vanlig syns langs veiene.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Far og sønn sammen for miljøet

– Vi er opptatt av å være med i det grønne skiftet. Landbruket har en del av utslippene. Det kan vi gjøre noe med, sier pappa Erik Fløystad.

Han var også tidlig ute med å kutte ut diesel på traktoren, og heller kjøre på biodrivstoff.

Erik Fløystad

Gårdbruker og tidligere Senterparti-politiker Erik Fløystad med de grønne rundballene. Fargen på plasten er først frems valgt for å se forskjell fra de hvite nå i en prøveperiode.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Jordbruket er den fjerde største kilden til klimagassutslipp i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Jordbruket står for nesten ni prosent av de samlede norske klimautslippene.

Det pakkes rundt fem millioner baller med gress hvert år her i landet, opplyser Felleskjøpet. Det går med omtrent 7.500 tonn plast, som det er returordning på. I den lysegrønne plasten er oljen byttet ut med fornybare råvarer. Fløystad håper at det om få år kan lages plast av slakteriavfall.

Miljø av egen lomme

Fløystad må ut med rundt 7.000 kroner ekstra for å bruke den miljøvennlige plasten. Han mener det må komme ordninger, slik at det ikke blir dyrere å velge framtidsrettet.

– Det som er synd, er at det ikke er økonomi i å ta miljøansvar.

– Hvor viktig er det at noen går foran?

– Hvis ikke jeg tør, hvem skal da tro på sønnen min, sier Fløystad senior.

Kåre Gunnar Fløystad

Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero mener at en del gårdbrukere sliter med å finne ut hvor de skal begynne med en grønnere drift, og håper det skal bli lettere å gå etter flere tiltak som nå skal prøves ut på Sørlandet.

Foto: NRK

Han har tidligere vært på Stortinget for Senterpartiet. Junior Fløystad jobber i Oslo i miljøstiftelsen Zero. De har nå søkt om statlig støtte til nye miljøløsninger i landbruket i Ager-fylkene.

– Jeg opplever at mange har lyst til å gjøre noe. Landbruket lever tett på utfordringene og ser at noe må gjøres. Vi må slutte å bruke fossile ressurser og gå over til fornybare løsninger, sier Kåre Gunnar Fløystad, som en dag skal ta over gården han vokste opp på.

– Skal vi bli fossilfrie, må vi begynne et sted. I ti år har vi snakket om at det skal skje innen 2030. Det begynner å haste. Landbruket er en del av løsningen, og det må vi bevise, sier den eldste Fløystad.

Norges Bondelag vedtok i sommer å jobbe for redusert bruk av fossil energi.

Grønne rundballer på gård i Arendal

De første erfaringene med mindre skadelig plast, er gode. Den virker å være like sterk og holdbar som den hvite. De første grønne rundballene ble pakket i oktober.

Foto: Thomas Sommerset / NRK