Med det blendende lyset midt i panna har han tenkt at det ikke holder. At hjertet ikke tåler det. At angsten vil ta livet av ham. Men han har klart å livnære seg som solist på Den Norske Opera.
Nå vil han som pensjonert sanger forske på frykten. Nils Harald Sødal skriver en doktorgrad, og sammenlikner sitt eget yrke med en toppidrettsutøvers.
– Jeg har mange ganger tenkt at pumpa vil slutte å slå. Jeg har vært så nervøs at jeg nesten har besvimt.
Nils Harald Sødal stirrer ut i den storslåtte salen. Det har vært hans arbeidsplass i en årrekke. Nå rigges det for premieren til klassikeren Figaros bryllup. I orkestergrava stemmes instrumentene.
Skal forske
Men denne gangen skal han ikke på scenen. Kristiansanderen er 55 år og pensjonist. I stedet for å synge skal han nå forske. På frykten som dominerer yrket han har vært en del av. Og så vil han trekke inn toppidretten.
– Scenekunst blir ofte kalt øyeblikkets kunst, fordi det handler om å være åpen for det som oppstår. Det er her jeg finner likheten mellom store kunstnere og toppidrettsutøvere. De er begge gode på det å leve i øyeblikket, og må tåle prestasjonsangsten som følger med, sier Sødal.
Henter inspirasjon fra operaen
Det er nesten tomt i det gigantiske styrkerommet til Olympiatoppen i Oslo. Tidligere toppidrettssjef Jarle Ambø, som nå er leder for prestasjonsklyngen, Olympiatoppen, tar oss med inn.
Det var han som først fikk ideen til at toppidretten skulle hente inspirasjon fra Den Norske Opera.
– Det som preger kunstnere er at de jobber med kvalitet over tid, samtidig som de bedriver mye lidenskap og evner å begeistre. Det er mye likt og mye å lære, sier Aambø.
Den dobbelte OL-mesteren og tre ganger verdensmesteren i kajakk, Eirik Verås Larsen, er en av mange utøvere som liker å samarbeide med operaen.
– Vi idrettsutøvere kaller det arbeidsoppgaver. Når vi konsentrerer oss om å gjøre jobben vår. Slik håndterer vi frykten og prestasjonsangsten best, ikke ulikt de som står på scenen, sier han.
Savner ikke rampelyset
Nils Ole Oftebro kommer syklende til pizzarestauranten på Majorstua, for å treffe sin mangeårige venn, Nils Harald Sødal. Kristiansanderen liker å sparre med Oftebro.
– Det er veldig mange som er så redde at de detter av denne bransjen, forteller skuespilleren.
Selv har han bekjempet frykten ved å fortelle seg selv at man ikke må være så selvopptatt. Hvis man ikke er så redd for å dumme seg ut, blir det ikke så skummelt å prestere, sier Oftebro.
– Scenekunst og toppidrett, det er begge deler ekstremsport. En bevegelse i randsonen, og en kronisk kamp mot angsten. Her er det mange likhetstrekk og mye å lære av hverandre, sier Nils Harald Sødal, som foreløpig ikke savner rampelyset.