På Folkehøgskolen Sørlandet er gymsalen fylt av sportskledde elever. For multisportlinjen er formiddagen viet til innebandy, og stemningen er høylytt.
Blant de svette elevene løper 19-åringene Tonje Barslund og Kasper Nikolai Ryste. I likhet med resten av skolen stiller de seg uforstående til regjeringens forslag om å kutte støtten til folkehøgskolene med 35 millioner.
– Jeg synes det er veldig leit fordi jeg mener folkehøgskole er en veldig god ting å ha for samfunnet, og et veldig bra år for oss ungdommen, sier Kasper oppgitt.
Tonje Barslund og Kasper Nikolai Ryste angrer ikke et sekund på at de valgte folkehøgskole.
Foto: Elise Rønnevig Andersen / NRK– Det mest lærerike året vi kommer til å ha
Unge Høyre har tidligere uttalt at de mener folkehøgskolene er et friår på skattebetalernes regning. Det er Tonje og Kasper uenige i.
– Det er det absolutt ikke. Jeg tror det blir det mest lærerike året vi noen gang kommer til å ha. Etter kun to måneder har jeg allerede lært veldig mye om meg selv, og det tror jeg vil hjelpe meg senere i livet, sier Kasper, og Tonje legger til:
– Arbeidsgivere ser ikke alltid på karakterer og hvor flinke man er i fag. Det handler vel så mye om dannelse og hvordan man oppfører seg overfor andre mennesker. Jeg synes ikke det vi lærer er bortkastet på noen måte.
Amalie Gunnufsen, leder i Vest-Agder Unge Høyre, mener innholdet på de ulike linjene har mye å si for hva som defineres som et friår.
– Det fremstår for meg som et friår dersom man for eksempel går på en linje der poenget er å spille dataspill. Folk må gjerne spille så mye dataspill de bare vil, men jeg mener det er feil at skattebetalerne skal betale for dette. Stort sett er folkehøgskolene gode og fornuftige, men jeg mener markedet er modent for en gjennomgang, sier hun.
- Les også:
- Les også:
Tidenes søkertall
Regjeringa foreslår for neste års statsbudsjett å gi studiestøtte til folkehøgskoleelever i ni måneder i stedet for ti. Dette utgjør til sammen 12 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringa å sløyfe 22,7 millioner kroner av tilskuddet til folkehøgskolene.
Rektor Gunnar Birkeland synes i likhet med elevene ingenting om regjeringens forslag. Han er redd kutt i studiestøtten vil ramme dem som trenger det mest.
– Vi ser hvert år at vi redder mange skoletapere. Her har vi folk med ufullstendige papirer og et frynsete selvbilde – og vi har de med toppkarakterer i fleng. Vi har ansvaret for å få alle disse ut i samfunnet, og være en faktor i deres liv. Og det er jo god samfunnsøkonomi, slår rektoren fast.
Folkehøgskolen på Birkeland har i år hatt tidenes søkertall, med 525 søkere til 133 plasser. Ifølge rektoren er det en økning på 10 prosent, sammenlignet med fjoråret. Han tror imidlertid utviklingen vil snu dersom politikerne står fast på kuttet.
– Jeg tror vi kommer til å se det på søkertallet dersom kuttet blir stående i budjsettet. Men jeg tror på ramme alvor at det ikke vil skje, sier han.
– Feil at kunnskapsministeren holder jubileumstalen
Lørdag er det 150 år siden Norges første folkehøgskole åpnet på Hamar. Under jubileumsfesten samme sted i kveld skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tale. Det synes Birkeland er ironisk.
– Det blir definitivt ikke noe høydepunkt, men vi får bare ta oss sammen og klappe høflig som voksne mennesker. For å være ærlig så synes jeg de bør finne en annen taler. Det blir litt som å si «Gratulerer med dagen, men nå tar jeg fra dere 35 millioner og bruker de til noe annet».
Kunnskapsministeren på sin side forstår at han møter motstand fra folkehøgskolene, men presiserer at det i hovedsak er folkehøgskolenes kortkurs som vil bli rammet mest. Han ser imidlertid frem til å holde kveldens jubileumstale.
– Jeg aksepterer at det er blandede følelser knyttet til dette budsjettforslaget, og jeg forstår at ingen liker å få reduserte bevilgninger. Jeg gleder meg til å møte representantene for folkehøgskolene, og når jeg skal tale blir det også en anledning for meg til å forklare bakgrunnen for budsjettforslaget, sier han til NRK.
Håper antall elever består
Tilbake på Folkehøgskolen Sørlandet har Tonje og Kasper satt kurs mot spisesalen. Lunsjen inntas dalig sammen med 130 andre, og de to elevene håper spisesalen vil fortsette å være like full i årene fremover.
– Når man er såpass mange så blir man tvunget til å bli kjent med flere, både folk som er lik og ulik deg selv. Og det er jo det som er sunt. Når man kommer ut i arbeidslivet må man samarbeide med alle typer mennesker, enten man vil eller ikke, forklarer Tonje.
Kasper er enig.
– Politikerne skulle tatt turen og sett hvordan vi har det her, og hvor blide alle er. Jeg ser stort sett aldri et surt ansikt, smiler han.
