Hopp til innhold

Folkehelsedirektør oppfordrer: – Innta jul i barnehøyde

Skal vi feire jul på barns premisser, hører ikke alkohol hjemme, mener folkehelsedirektør. Han får støtte av «Ingrid», som vokste opp i et hjem som så bra ut fra utsiden.

Vegard Nilsen, direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune.

Folkehelsedirektør Vegard Nilsen sier at den vanligste formen for alkoholisme er «velfungerende alkoholikere».

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Barn opplever det ikke positivt når foreldre får «lykkepromille». Det er det mange som ikke er klar over, sier Vegard Nilsen.

Direktøren for folkehelse i Agder fylkeskommune oppfordrer voksne til å tenke seg om før de inkluderer alkohol som en del av julefeiringen.

Han mener foreldre som drikker og forandrer seg kan sette spor i et barnesinn.

Derfor har han en oppfordring:

– Mitt råd er å innta jul i barnehøyde. Det vil si å feire jul på barns premisser. Har vi den vinklingen, hører ikke alkohol hjemme.

Nilsen, som først uttalte dette til Fædrelandsvennen, viser til at vi er ekstra følsomme for det som skjer i omgivelsene i barndommen. Det er den tiden som preger oss mest som personer.

Han trekker også fram en folkehelseundersøkelse fra Agder, hvor 1 av 6 spurte voksne svarer at de har vokst opp med alkoholproblemer i hjemmet.

Adk4z5zzWME

Folkehelsedirektør Vegard Nilsen, mener foreldrenes drikking kan gå utover barna.

Foto: Gorm Kallestad

«Noe» var galt

«Ingrid», som vokste opp med en mor med alkoholproblemer, støtter Nilsens utspill om «å feire jul i barnehøyde».

– Jeg tenker det er kjempefint. Foreldre kan tenke at de har kontroll og ikke forandrer seg, men det spiller liten rolle hvis det ikke er den opplevelsen barnet sitter igjen med.

Selv visste hun at «noe» var galt lenge før hun skjønte at moren misbrukte alkohol.

– Barn merker, men har ikke forutsetninger for å forstå. Det gjør det fryktelig skremmende, sier Ingrid, som nå er i 30-årene.

Hun ønsker å være anonym.

«Ingrid» forteller at morens drikking gjorde at hun hele tiden var i beredskapsmodus. I jula var hun ekstra «påskrudd» siden de var mye sammen med familie og venner.

– Da tenker du hele tiden «Hva må jeg passe på her nå?» og «Hvordan skal jeg redde situasjonen?».

Hun sier hun ennå sliter med fysiske plager som følge av at hun anspente seg så mye disse årene.

– Ikke hele sannheten

Folkehelsedirektør Nilsen mener vi i altfor mange sammenhenger knytter alkohol til noe positivt.

– Det knyttes til ord som kos, hygge og nytelse. Det er sant, men det er ikke hele sannheten.

Nilsen sier at alkoholkonsumet i Norge har vokst med 40 prosent de siste 20 årene.

Han mener noe av årsaken er hvordan alkohol omtales til daglig.

– Det er mye snikreklame i form av vinspalter og øltester, men fakta er at alkoholrelaterte tilstander opptar hver fjerde seng på medisinsk og kirurgisk avdeling på sykehusene. Vi må begynne å snakke sant om alkohol.

Nilsen sier det er et paradoks at vi ikke snakker mer om de negative sidene ved alkohol i samfunnet.

– Mitt hovedbudskap er å minne om at alkohol ikke er en privatsak. Det har store skyggesider for samfunnet.

Vinmonopolet opplyser at de i desember i fjor solgte 15,5 millioner liter alkohol.

Det en en økning på 40 prosent fra 2019, men i 2020 var det også tilnærmet full stopp i grense - og tax-free handel.

«Velfungerende» alkoholikere

Nilsen påpeker at den vanligste formen for alkoholisme er velfungerende alkoholikere. De er i jobb og drifter sin familie. Du treffer dem ikke i helsetjenesten.

Mange kan tenke at det går fint for meg og min kropp, men skadene er ofte større på menneskene de har rundt seg, sier han.

Hvor mye alkohol er for mye på julaften? Mener du at foreldre bør kjøre «hvit jul»?

Jeg ønsker at folk skal gjøre en refleksjon selv. Hvis du ønsker å ha en jul på barnas premisser, må du tenke gjennom om det skal være vin og akevittglass på bordet.

Beskrivelsen «velfungerende» alkoholikere stemmer på «Ingrid» sin oppvekst. Fra utsiden så alt fint ut, men ingen visste.

Drikker ikke selv

«Ingrid» er i dag mor selv. Hverken hun eller mannen drikker alkohol.

For henne var det et lett valg å ta overfor barna.

– Det standpunktet har med oppveksten min å gjøre.

Hva tenker du om barn som gruer seg til jul fordi de vet at foreldrene blir fulle?

– Jeg kjenner meg fysisk dårlig av å tenke på det. Disse barna er en av grunnene til at jeg sa ja til å stille opp i saken. Kanskje det jeg forteller vil hjelpe andre, sier «Ingrid».