– Helsepersonell får færre bakgrunnsopplysninger om hvorfor flyktningene kom til landet, om de har noen helseproblemer og hva som eventuelt er gjort med det, sier fastlege Ulrikke Røed-Fauske.
Hun tar imot alle kvoteflyktninger som kommer til Kristiansand og mener vanskeligheter med å få tak i journalen kan få alvorlige konsekvenser.
– I verste fall kan det medføre at man overser alvorlige ting, som burde vært tatt tak i og utredet, sier Røed-Fauske.
Slik reglene er i dag må man be om å få flyttet pasientjournalen til sin nye lege når man flytter. Det skaper utfordringer for flyktninger som ofte ender opp andre steder i landet enn i kommunen de først ankom, og kan ha begrensede norskkunnskaper.
- Les også:
Tar tid
Overlege Birgit Lie ved Sørlandet sykehus deler fastlegens bekymringer og sier byråkratiet tar tid.
Overlege Birgit Lie sitter i Helsedirektoratets fagråd for migrasjonshelse. Hun har tidligere representert Norge i Europarådets komité mot tortur.
Foto: Morten Rosenvinge / NRK– Spesielt for fastlegene er det et problem å få tidlig informasjon om hva folk har vært utsatt for. Man bruker unødvendig mye tid, sier Lie, som også sitter i helsedirektoratets fagråd for migrasjonshelse.
Ifølge Lov om pasientrettigheter eier pasienten sine egne helseopplysninger og må gi fullmakt til at en journal kan flyttes.
– Slik har myndighetene og pasienter ønsket å ha det av hensyn til taushetsplikt og juridiske forhold, men det er ikke alltid praktisk. I ytterste konsekvens kan vi bryte internasjonale konvensjoner om helsehjelp til torturofre, sier Lie.
Overlegen mener flyktninger burde ha anledning til å gi fullmakt en gang for alle, om at helseopplysningene skal følge dem.
- Les også:
Veileder
Helsedirektoratet påpeker at en fortrolighet og tillit mellom pasient og helsepersonell er en grunnleggende forutsetning ved å gi helsehjelp.
Avdelingsdirektør Bente Moe sier direktoratet er klar over problematikken knyttet til flyktninger og at det derfor er utarbeidet en veiviser.
– Veiviseren skal være en rådgiver til helsetjenesten. Her gis det råd om bruk av tolk og betydningen av å gi samtykke, sier Moe.
– Synes dere det fungerer godt nok i dag?
– Når det gjelder sårbare asylsøkere har vi et prosjekt sammen med UDI. Der ser vi nærmere på hvordan vi kan sikre informasjonsflyten, men grunnpilaren i helsevesenet er at pasienten eier helseopplysningene, sier Moe.
- Les også:
