NRK Meny
Normal

Flyktninger får ikke med pasientjournalen

For mange flyktninger blir pasientjournalen liggende igjen i den første kommunen de oppholdt seg. Det kan få alvorlig konsekvenser, mener leger.

Pasientjournal. Illustrasjon

En sykejournal kan kun flyttes hvis pasienten selv ber om det.

Foto: Ola A. Thorset / Scanpix

– Helsepersonell får færre bakgrunnsopplysninger om hvorfor flyktningene kom til landet, om de har noen helseproblemer og hva som eventuelt er gjort med det, sier fastlege Ulrikke Røed-Fauske.

Hun tar imot alle kvoteflyktninger som kommer til Kristiansand og mener vanskeligheter med å få tak i journalen kan få alvorlige konsekvenser.

– I verste fall kan det medføre at man overser alvorlige ting, som burde vært tatt tak i og utredet, sier Røed-Fauske.

Slik reglene er i dag må man be om å få flyttet pasientjournalen til sin nye lege når man flytter. Det skaper utfordringer for flyktninger som ofte ender opp andre steder i landet enn i kommunen de først ankom, og kan ha begrensede norskkunnskaper.

Tar tid

Overlege Birgit Lie ved Sørlandet sykehus deler fastlegens bekymringer og sier byråkratiet tar tid.

Birgit Lie

Overlege Birgit Lie sitter i Helsedirektoratets fagråd for migrasjonshelse. Hun har tidligere representert Norge i Europarådets komité mot tortur.

Foto: Morten Rosenvinge / NRK

– Spesielt for fastlegene er det et problem å få tidlig informasjon om hva folk har vært utsatt for. Man bruker unødvendig mye tid, sier Lie, som også sitter i helsedirektoratets fagråd for migrasjonshelse.

Ifølge Lov om pasientrettigheter eier pasienten sine egne helseopplysninger og må gi fullmakt til at en journal kan flyttes.

– Slik har myndighetene og pasienter ønsket å ha det av hensyn til taushetsplikt og juridiske forhold, men det er ikke alltid praktisk. I ytterste konsekvens kan vi bryte internasjonale konvensjoner om helsehjelp til torturofre, sier Lie.

Overlegen mener flyktninger burde ha anledning til å gi fullmakt en gang for alle, om at helseopplysningene skal følge dem.

Veileder

Helsedirektoratet påpeker at en fortrolighet og tillit mellom pasient og helsepersonell er en grunnleggende forutsetning ved å gi helsehjelp.

Avdelingsdirektør Bente Moe sier direktoratet er klar over problematikken knyttet til flyktninger og at det derfor er utarbeidet en veiviser.

– Veiviseren skal være en rådgiver til helsetjenesten. Her gis det råd om bruk av tolk og betydningen av å gi samtykke, sier Moe.

Synes dere det fungerer godt nok i dag?

– Når det gjelder sårbare asylsøkere har vi et prosjekt sammen med UDI. Der ser vi nærmere på hvordan vi kan sikre informasjonsflyten, men grunnpilaren i helsevesenet er at pasienten eier helseopplysningene, sier Moe.