Får mer nøyaktig flomvarsel: – Da kan vi forberede oss

Da enorme vannmasser overrasket bygda i 2017, fikk innbyggerne hastverk med å redde folk, dyr og eiendeler. Nå har de fått et mer nøyaktig flomvarslingssystem.

Flom på Drangsholt 2017

FLOMUTSATT: Innbyggerne var vant til å få vann i hagene sine, men høsten 2017 kom vannmasser de ikke var forberedt på.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

– Det kan ikke hindre vannet i å komme, men vil nok gjøre at mange føler seg tryggere, sier Mia Heilberg.

Hun var leder i den lokale velforeninga da flommen kom høsten 2017.

1. oktober var vannføringen i Tovdalselva på det høyeste siden målingene startet i 1899. Døgnet etter forsatte vannet å stige.

Grenda Drangsholt i Kristiansand ble spesielt hardt rammet.

Flom Drangsholt
Det kom vannmasser ingen var forberedt på.
Flom på Drangsholt
Store deler av bygda ble oversvømt. Det ble også det gule huset Mia Heilberg bodde i.
Mia Heilberg
– Det var et sjokk, som vi reagerte forskjellig på. Selv stengte jeg alt annet ute og bare gjorde det jeg måtte gjøre, sier Heilberg.

Veier var uframkommelige og innbyggere måtte hjelpe hverandre. Noen ble hentet ut med båter. Strøm og vann var borte i flere dager.

Folk i grenda mente at varslingen sviktet totalt, og krevde at den måtte bli bedre.

Tre og et halvt år senere er et nytt flomvarslingssystem på plass.

Det skal kunne varsle en flom minst fire dager i forveien.

Ser sammenhengen mellom vær og vann

Systemet er basert på kunstig intelligens.

– Vi kan bruke kunstig intelligens til å beregne hvordan vannivået vil bli i dagene framover, sier Johan Olav Brakestad.

Han er leder i selskapet Forsyst, som har utviklet systemet.

Forsyst

Joao Leal, Ghail Yakoub og Johan Olav Brakestad i Forsyst foran skiltet som viser flomnivået ved Tollnes industriområde, som ligger litt lenger opp i vassdraget.

Foto: Børge Brakestad

En datamaskin er matet med historiske data om vær og vannivå fra Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sånn er den «trent opp» til å se sammenhenger.

Når dette kombineres med ferske værmeldinger og vannstandsmålinger i elva, er det mulig å beregne hva som kan skje.

Siden oppdragsgiver Kristiansand kommune har vært spesielt opptatt av å få varsel for flomutsatte Drangsholt, er det satt opp én ekstra vannstandsmåler der.

Den kommer i tillegg til fire andre NVE har i vassdraget.

Boen bruk

I dette området er det satt opp en ny vannstandsmåler. Boen bruk til venstre, fikk hard medfart av de enorme vannmassene i Tovdalselva i oktober 2017 (se de neste bildene).

Boen bruk under flommen 2017

Slik så det ut ved Boen bruk 2. oktober 2017.

Boen bruk

Slik så det ut ved Boen bruk 2. oktober 2017.

Feilmargin på fem prosent

Brakestad sier systemet egentlig kan varsle sju dager fram i tid, men at de har valgt å opererer med fire. Da blir det mer nøyaktig.

Foreløpig testing har vist at feilmarginen er på fem prosent.

– Med en flomhøyde på fem meter, kan det bli et avvik på 25 centimeter.

Han sier systemet i Tovdalselva er det eneste i sitt slag som så langt er i drift i Norge.

Flom på Drangsholt

Drangsholt 1. oktober 2017.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Det jobbes imidlertid med liknende løsninger andre steder i landet, blant annet i Nord-Gudbrandsdalen.

Prosjektet kalt Flomrespons, omfatter hele seks kommuner og flere elver.

Prosjektleder Ida Amble Ruge, sier det fortsatt er i utviklingsfasen. Testing er planlagt i 2022.

– Det dreier seg om mye av det samme som i Kristiansand, men vi har en litt annen innfallsvinkel, sier hun.

Positive til lokale initiativ

Utfordringen med vanlige flomvarsler er at de bare har varsler på regionalt nivå, og ikke på bestemte steder.

NVE, som står bak disse, er positive til lokale initiativ.

– Vi ønsker å lære av lokale målinger og er åpne for samarbeid. Vi vil gjerne å ha tilgang til data, sier Hervé Colleuille i NVE.

Flom på Sørlandet

Slik så bedehuset ut under flommen på Drangsholt i 2017.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Mia Heilberg, Flom Drangsholt

Mia Heilberg viser hvor vannet stoppet på veggen på bedehuset.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK
Flomskilt på bedehusvegg Drangsholt

Der er det satt opp en minneplate.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK
Flom Drangsholt 2017

Selv bodde hun, og bor fortsatt i det gule huset som skimtes midt i bildet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Eiendom Drangsholt

Slik ser det ut på tomta i dag.

Foto: Kari Løberg Skår / NRK
Flom på Drangsholt

Deler av veien kunne brukes.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Flom på Drangsholt

Noen steder måtte båter tas i bruk.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Flom på Drangsholt 2017

Flere hus fikk store skader.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Vant til vann

Mia Heilberg forteller at folk på Drangsholt er vant til å få vann i hagene sine.

– Det bruker å komme opp til et visst nivå før det begynner å synke igjen, men i 2017 fortsatte det bare å stige, sier hun.

Selv var hun ikke hjemme da det begynte å bli alvor, men dro hjem for å flytte noen eiendeler opp på loftet.

– Jeg så at vannet steg mens jeg var der.

Heilberg tror mange av innbyggerne er redde for at noe sånt skal skje igjen, men ser for seg at varsling i forveien vil gjøre det litt lettere.

– Da kan man i det minste planlegge litt, for eksempel hvor man skal bo og hva man skal gjøre med dyrene, noe som var spesielt vrient sist gang.

Flom på Drangsholt 2017

Robåter og kanoer ble brukt til å både frakte folk og hente medisiner til de som trengte det.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Skal bli tilgjengelig for folk flest

Beredskapssjef i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen, håper det nye flomvarslingssystemet klarer å fange opp flommer tidligere.

– Da vil vi være mer forberedt, sier han.

Appen, som skal vise dette, er operativt hos kommunen nå.

Neste mål er å gjøre den tilgjengelig for folk flest. Det jobbes også med å få til push-varsler til innbyggerne.

Høsten 2017 var det jordskred og flommer mange steder i Sør-Norge. Skadene kostet mest i Agder.

Sigurd Paulsen

Beredskapssjef i Kristiansand kommune Sigurd Paulsen, sier ingen klarte å fange opp det som kom til å skje på Drangsholt i 2017.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK