Flertall for inkludering i Kristiansand frikirke: – Det er også noen som er lei seg

– Vi er veldig glad for at vi fikk flertall for dette, sier Arild Sæbø til NRK etter møtet.

Onsdag kveld tok medlemmene i Kristiansand frikirke stilling til flere forslag. Blant annet om at alle mennesker, uansett legning, skal få ta del i alle oppgaver som ikke innebærer ordinasjon.

Forslagene kom som en reaksjon på et samlivsdokument som ble vedtatt i synoden, som er kirkesamfunnets høyeste menighet.

Etter over 2,5 timer var det klart at et lite flertall var for forslagene.

– Det er også noen som er lei seg, det er det selvfølgelig, sier Sæbø.

– Utfordrende forslag

Før møtet beskrev hovedpastor i Kristiansand felleskirke Stein Arve Graarud forslagene som utfordrende.

– Vi ønsker å samle menigheten, ikke at den splittes, sa Graarud.

Graarud har ikke ønske om å kommentere kveldens vedtak på nåværende tidspunkt.

Splittelse etter synodemøte

I Frikirkens synodemøte i sommer ble det blant annet vedtatt at sex utenfor ekteskapet, likekjønnet samliv og samboerskap bryter med Guds ordning for samliv.

I januar hadde Kristiansand frikirke med to tredels flertall avvist dette dokumentet, ifølge Vårt Land.

– Synodemøtets behandling av samlivssaken har skapt mye uro i menigheten vår. Mange gir uttrykk for en frustrasjon og sorg det er vanskelig å sette ord på, skriver Sæbø i forslaget.

Etter at vedtakene ble gjort i synodemøtet har rundt 30 medlemmer meldt seg ut av Kristiansand frikirke. Artist Maria Arredondo sa opp stillingen sin som barne- og familiearbeider i Kristiansand frikirke.

– Jeg tror vi har oppnådd at ikke flere går ut av menigheten nå, men at vi står sterkere sammen og kan godta at vi kanskje mener forskjellige ting om dette, sier Sæbø etter møtet.

Diskuteres hos flere

Ingunn Folkestad Breistein er professor i kirkehistorie ved Universitetet i Agder.

Hun forteller at dette er en sak som diskuteres hos flere ulike frikirker og trossamfunn i Norge.

– Utfallet vil si noe om hvilket handlingsrom en lokal frikirke har i forhold til den sentrale ledelsen, sier Breistein.

– Saken reflekterer at deler av frikirkeligheten ønsker at man skal åpne seg mer i forhold til samfunnets utvikling generelt. Og at man ønsker å være litt mer medkulturell enn motkulturell, sier hun.