NRK Meny
Normal

Flere uten strøm i fjor

Antall strømbrudd på Sørlandet var i fjor på sitt høyeste på fem år. Agder Energi tapte millioner av kroner på dette.

I gjennomsnitt mistet kundene strømmen to til tre ganger, viser tall fra Agder Energi.

– Økningen skyldes uværet med orkan i desember. Vi lå egentlig godt an fram til det. Å levere strøm er veldig væravhengig, sier Atle Ripegutu, som er avdelingsleder for nettstyring i Agder Energi.

Snø

Jan Petter Lien var en av mange montører som stod på døgnet rundt for å rette feil i 2006. Her i Østerdalen, like øst for Tvedestrand. Helikopteret over forsøker å fjerne en tretopp på 3–400 kg som har ødelagt en viktig linje inn til Tvedestrands vannforsyning.

Foto: Anders Martinsen / Agder Energi
Snø

Slikt tar tid å rydde opp i.

Foto: Anders Martinsen / Agder Energi

Hver av de 182.000 kundene mistet strømmen 2,75 ganger i 2013. Det er en gang mer enn i 2012 og dobbelt så mange som i 2010 (se faktaboks).

Selskapet har regnet ut at folk må forvente i gjennomsnitt 1,7 strømbrudd hvert år.

Må regne med strømbrudd

Selskapet bruker årlig 350 millioner kroner på å utbedre linjenettet. Det monteres fjernstyrte brytere, linjer blir forsterket og det byttes til komponenter som tåler mer vann.

– Vi klarer ikke å bygge oss vekk fra dette. Det er ekstreme værutfordringer som påvirker infrastrukturen vår. Vi har en utfordring med å levere på den punktligheten vi ønsker, sier Ripegutu.

Når trærne er 20–25 meter høye, går ikke regnestykket opp med kraftgater som er 12–15 meter brede.

– Vi må forvente at trær faller over linjene når det kommer mye snø. Ideelt sett kunne man si at vi burde ha 30–40 meter brede gater, men det er ikke realistisk, sier beredskapsleder i Agder Energi, Vidar Jakobsen. Han viser til miljøhensyn og at grunneiere neppe vil godta det.

Enkelte steder har de likevel gjort det, fordi linjene er ekstra sårbare, eller at noen har spesielle behov for sikker strømforsyning. Ett eksempel er GE Healthcare i Lindesnes, der noen linjer er ryddet opp mot 50 meter i bredden.

Store forskjeller

Jakobsen og Ripegutu Agder Energi.

Beredskapsleder i Agder Energi Vidar Jakobsen (til venstre) sier det vil være en umulig oppgave å grave ned alt av linjer, og at folk må regne med en del strømbrudd. Atle Ripegutu er avdelingsleder for nettstyring i Agder Energi.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Tallene for fjoråret levner ingen tvil om at stabil strømforsyning er vanskeligst i indre strøk, i en nærmest parallell linje til Sørlandsbanen.

I et lite område ved Bjelland/Laudal i Marnardal ble 319 kunder strømløse gjennomsnittlig over 37 ganger i fjor. Halvparten skyldes tordenvær, mens resten er fordelt mellom vegetasjon, vind og ukjent årsak.

– Det er krevende for oss å levere kraftnett langt oppe på heigårder med samme punktlighet som vi har i tettbygde strøk. I grisgrendte områder må folk forvente flere brudd, sier Atle Ripegutu.

I Arendal er det nesten ikke strømbrudd. Kristiansand og Farsund ligger også godt an fordi det meste av kabler ligger i bakken.

Det er lite realistisk å grave ned alle linjene.

– Linjene går over fjell, hei og skoger. Det vil koste mye å grave ned, og det er ikke samfunnsøkonomisk riktig. Dette måtte kundene ha betalt for, sier Jakobsen.

Fikk smekk av DSB

Aller verst med mange strømbrudd var det i 2006 da alle i snitt mistet strømmen 3,9 ganger.

Den gangen var det ekstremt mye våt og tung snø som brakk ned trær over kraftlinjene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga Agder Energi Nett AS en tvangsmulkt på 15 000 kroner per dag fordi skogrydding i traseer for høyspenningslinjer ikke var gjennomført i 2006.

DSB hadde året før påpekt at avstanden mellom vegetasjonen og høyspenningslinjene flere steder var mindre enn minimumskravet på tre meter. Det var til dels lange strekninger som var for dårlig ryddet, selv om selskapet meldte inn at alt nå var ryddet.

Etter dette har selskapet investerte flere titalls millioner kroner for å kunne levere mer stabilt.

Krevende feilretting

På det meste var det i fjor 200 mann ute i snøkaos og svært vanskelige forhold for å drive feilretting. Og det koster.

– Hvis vi oppsummerer en enkelt hendelse i desember. En to-tre timers orkan kan fort koste 10–15 millioner kroner i feilrettingskostnader for Agder Energi, sier beredskapsleder Jakobsen.

– Hva er det som gjør at det blir slike summer av det?

– Vi har store ressurser ute for å reparere feil. Det er farlige forhold. Det er mørkt, det er snø, det er rotvelt og sterk vind. Sikkerheten kommer foran alt, og da må vi bruke lang tid på det.

Store mengder tung og våt snø har gjort det vanskelig å bruke både snøscooter, ski og truger.

– Det er heltene. De baner seg vei gjennom snøen, nesten svømmer med masse utstyr på ryggen.

Dyrt å ikke levere

Agder Energi tapte i fjor nesten 45 millioner kroner på strømbrudd.

Selskapet straffes med reduserte inntekter når de ikke klarer å levere strøm til kundene. Dette reguleres gjennom den såkalte Kile-ordningen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Inntektstapet i 2013 er 17 millioner kroner mer enn budsjettert, og dobbelt så mye som i 2012. Også disse tallene er væravhengig og varierer voldsomt fra år til år (se faktaboks).

Agder Energi Nett er Norges fjerde største nettselskap, som drifter 20.000 kilometer med linjer og kabler.

Fornøyd med innsatsen

Regionsjef Bjørn E. Braathen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mener Agder Energi nå gjør det de kan for å holde antall strømbrudd nede.

Regionsjef Bjørn E. Braathen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Regionsjef Bjørn E. Braathen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Foto: Thomas Sommerset / NRK

– I dag er vi rimelig godt fornøyd

– Hva er det de gjør bedre nå enn den gangen det endte med mulkt?

– Nå har de et godt system som vi etterser at de følger, sier Braathen til NRK.no.

Strømkundene i Agder-fylkene og Telemark var blant de mest fornøyde i landet med nettselskapenes innsats etter ekstremværet "Hilde" og "Ivar" før jul, til tross for at mange ble rammet av strømbrudd.

En av fire husstander i de tre fylkene mistet strømmen som følge av ekstremværet i siste kvartal i fjor, mot én av fem på landsbasis. Det viser en undersøkelse Opinion gjennomførte for kraftnæringens bransjeorganisasjon Energi Norge.

Tar tid å rette

Det er stor forskjell på hvor lang tid det tar å få strømmen tilbake.

I tilfellet på Bjelland tok det 0,7 timer å rette opp feilene, mens det på det verste tok over 52 timer andre steder.

Tall fra NVE viser at de som mistet strømmen i Vest-Agder i 2012, stod uten strøm i gjennomsnitt 73,2 minutter. I Aust-Agder var det 68,7. NVE har nå fått inn selskapenes tall for 2013, som vil bli sammenstilt over påske.