I disse budsjett-tider er det mange skoler som står i fare for nedleggelse. Erkleiv skole i Kristiansand ble nedlagt i 2011. Hans Martin Skovly og var en av dem som da hadde kjempet mot nedleggelse i mange år.
– Å miste en så stor identitetsskaper som en skole er i et lokalsamfunn skaper et sår. Både voksne og barn forteller om et savn. Det er noe av kulturen som har forsvunnet, sier Skovly.
Han tror identitetsaspektet undervurderes når skole nedlegges.
– Argumenter om økonomi og stordriftsfordeler preller av når man legger ned en av grunnpilarene i et lokalsamfunn, sier Skovly.
- LES:
- LES:
– Sammen med skolen forsvinner andre prioriteringer
Skovly mener at området er langt mindre prioritet etter at skolen forsvant.
– Vi har ikke de samme velferdsmulighetene som andre har, sier Skovly.
Ingrid Vikstad Gundersen og Hans Martin Skovly var blant foreldrene som kjempet mot nedleggelse av Erkleiv skole i Kristiansand. En kamp de tapte i 2011.
Foto: Thomas Sommerset / NRK– På hvilken måte?
– For eksempel når det gjelder lysforholdene langs veien. Ungene står i mørket langs veien i 80-sonen og venter på skolebussen og lys blir ikke prioritert, det er en sak foreldre må kjempe for, sier Skovly.
Han trekker også frem mobildekning og bredbåndsforbindelse, som er dårlig og kan gjøre det vanskelig eller umulig for barn å komme på internett for å gjøre lekser.
– Dette er eksempler på ting som hadde vært mye lettere å få til dersom det fortsatt hadde vært en skole der, slik at vi hadde hatt tilvekst til lokalsamfunnet og folk hadde ønsket å bli der, sier Skovly.
Stadige utsettelse
I likhet med mange andre skolenedleggelser strakk avgjørelsen om Erkleivs skjebne ut i tid med stadige utsettelser.
– Det var tungt. Samtidig gav det oss mye hår. Vi fikk positive signaler. Det var mange som forstod oss, men til syvende og sist er det kroner som teller mest, sier Ingrid Vikstad Gundersen.
Hun var i likhet med Skovly en av foreldrene som kjempet for skolen og har sett negative konsekvenser for barna som ble berørt av nedleggelsen.
– Jeg opplever at verken administrasjonen eller de fleste beboerne i Kristiansand har forståelse for hva vi tapte. Mange barn har slitt med å tilpasse seg på skolen på Justvik og savner den gamle skolen. Det har vi merket lenger enn vi hadde forventet, sier Gundersen.
Elevene som bor lengst unna har fått over 16 kilometer lang skolevei etter at skolen på Erkleiv ble nedlagt.
– Viktig å kjempe
De synes at andre som står i samme kamp i dag gjør en viktig jobb.
– Det er viktig å kjempe. Vi har på mange måter godtatt at vi tapte, selv om vi ikke forstår argumentene. Det gjelder å snu hver stein. Man kan anke behandlinger til fylkeskommunen og sivilombudsmannen.
- LES:
- LES:
Stor forskjell på skoler
Regiondirektør i Kommunenes Sentralforbund (KS) i Agder, Jan Inge Tungesvik, forstår at mange ønsker å beholde den lokale skolen. Han synes imidlertid at folk av og til mangler respekt for politikernes jobb i slike saker.
– Politikerne tak ikke slike avgjørelser for å gjøre ting vanskelig. Delvis gjøres det ut fra budsjettmessige hensyn, men i mange sammenhenger ser vi at slike avgjørelser tar ut ifra en total vurdering av hva som er best, sier Tungesvik.
Regiondirektør i KS Agder Jan Inge Tungesvik.
Foto: Thomas Sommerset / NRKHan påpeker at det er stor forskjell på skoler og at man har et solid tallmateriale på.
– Politikere gjør endringer i forhold til å skape den beste skolen. Det er også en del av dette bildet som er veldig sammensatt, sier Tungesvik.
Er det ikke ofte slik at en liten skole er best for de yngste?
– Det er et sammensatt bilde. Det er vanskelig i finne noe mønster som sier at små skoler er bedre enn store, kanskje i noen sammenhenger tvert imot. Ikke minst når vi kommer litt oppover i klassetrinnene, vet vi at man er avhengig av å ha en viss størrelse på skolen for å få de rette faglærerne inn, sier Tungesvik.
Legger vekt på kvalitet
Tungesvik mener at de ofte legges for lite vekt på kvalitet i diskusjonen rundt skolenedleggelser.
– Politikerne vi i KS har kontakt med er genuint opptatt av skolekvalitet. Det finnes ikke entydige svar her og i noen sammenhenger må de ta noen ganske ubehagelige avgjørelser, sier Tungesvik.
Ingrid Vikstad Gundersen kan ikke se noen kvalitetsforbedring etter at elevene ble flyttet til en større skole.
– Vi har ikke opplevd noen fordeler med at barna går på en større skole. Det eneste er at barna nå har flere andre barn å leke med. Men en seksåring har ikke behov for å knytte relasjoner til 52 andre elever. Det holdt med fem også, sier Gundersen.
