NRK Meny
Normal

Flate tak kan være fuktfelle

De siste årene har funkishus blitt svært populære. Samtidig blir været stadig våtere, og risikoen for vannskader er mye høyere enn med vanlige skråtak.

Hus og leilighetsbygg med flate tak er blitt stadig mer populært. Men risikoen for vannskader er mye høyere enn med vanlige skråtak. Flatt tak kan med andre ord koste eieren dyrt.

– Flate tak får ikke så god «hjelp» av tyngdekraften som skråtak, så her må takpapp og membraner sveises og klemmes tette. Dette skaper flere svake punkter når taket drar på årene, sier tømrer Simon Andre Olsen i Gjensidige.

Hvert år får forsikringsselskapene inn mange erstatningskrav fra huseiere med flate tak og sluk istedet for takrenner. Vannet har funnet sin egne veier og resultert i fuktskader.

Stadig flere bygger funkishus. Samtidig blir været våtere og villere. En dårlig kombinasjon, ifølge Olsen.

Sørlandet har blitt rammet av to flommer og mye uvær på kort tid. Antall skader etter storflommen i begynnelsen av oktober passerte en halv milliard kroner. Flommen er en av de verste i Norge gjennom tidene.

sluk

Det er ofte slukene på de flate takene som går tette, og forårsaker fuktskader.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Flere hundre tusen kroner

De største lekkasjene fra flate tak er de som får godgjort seg over lang tid før de blir synlige, derfor er de som oftest dyrere enn i hus med skråtak og kaldtloft.

– Har det gått så langt at det har blitt råte, og man må bytte takkonstruksjonen, så koster fra 200.000 og oppover, sier rådgiver i Gjensidige, Henning Lislevand.

Det er ikke alle forsikringer som dekker denne type skader. Selskapene er klar over den økte risikoen med flate tak, og det kan føre til enten økt pris eller en vesentlig høyere egenandel.

Gjensidige

Rådgiver i Gjensidige, Henning Lislevand synes selv funkishus er stilige, men sier de får svært mange meldinger om fuktskader.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Gode råd

  • Etter et regn, sjekk at det ikke ligger vanndammer på taket, da er det bygget med feil fall eller sluket er tett.
  • Rens sluk jevnlig, vær spesielt nøye om du har høye trær i nærheten da barnåler og løv er effektive sluk-tettere.
  • Gå over taket minst to ganger årlig når det er tørt.
  • Finner du sprekker må taktekker tilkalles, det er ikke tilstrekkelig å tette med fugemasse.
  • Takpapp har en forventet levetid mellom 15-35 år, vesentlig kortere enn takstein som har 30-60 år.
  • Is og snø raser ikke ned hvis det ikke smelter bort, så her må man passe ekstra godt på tyngden.
  • For å ikke skade takpappen bør man la noen centimeter snø ligge igjen, og kun bruke skuffe av plast.

Vannet finner egen vei

– Mot den trappa der, har vi hatt lekkasjer. Vi måtte forsterke og legge membran under, sier eiendomssjef ved kjøpesenteret Amfi Arendal Ståle Sørbøe.

Han vet godt at mye nedbør betyr vannlekkasje. Bygget han har ansvar for har flatt tak. I en av klesbutikkene har de heist ei plastkasse opp i taket for å ta imot dråpene

– Dette er i overgangen mellom to bygg, så her er det typisk med lekkasje. Flate tak med sluk og vann tilsier at vannet alltid kommer inn.

Bøtte i tak

På kjøpesenteret Amfi i Arendal sliter de med byggets flate tak som lekker i skjøtene.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK