NRK Meny
Normal

Fiskemottak trosser regelverket for å overleve

Små fiskemottak langs Skagerrak-kysten trosser myndighetene og fører ikke journal etter de nye forskriftene.

Reidar Fredriksen

Fiskehandler Reidar Fredriksen i Kristiansand sier han med god samvittighet ikke følger forskriften.

Foto: Per-Kåre Sandbakk/NRK

Fiskerinæringa frykter for nedleggelse av fiskemottak og vanskelige forhold for 600 fiskere på grunn av et dyrt og komplisert journalsystem de nå må ta i bruk. Men reglene er ikke tilpasset små mottak, som derfor dropper å følge den nye forskriften.

Fiskehandler Reidar Fredriksen i Kristiansand sier hans journalføring neppe blir godkjent.

– Vi gjør dette med god samvittighet. Hadde jeg kjøpt et datasystem til to-tre hundre tusen kroner, så er det stor sannsynlighet for at heller ikke dette hadde blitt godkjent, sier Fredriksen.

Massiv dokumentasjon

Fra 1. januar ble mottakene pålagt en omfattende journalføringsplikt der man skal dokumentere hva som skjer med all fangst fram til salg.

Les også:

Man må eksempelvis journalføre antall kilo sei og torsk som brukes til fiskekaker, hvor mange kilo som selges som filet og hvor mye makrell som røykes.

Fiskeridirektoratet utarbeidet regelverket for å få bukt med juks, men systemet er innført med tanke på store mottak. Mottakene langs Skagerrak-kysten er så små at systemet ikke er praktisk gjennomførbart, ifølge direktør Kjell-Arild Tøfte i Skagerakfisk.

Vi følger to tenåringer på tidenes torskefiske, en næring i store bølgedaler: Noen tjener penger, andre sier fiskefusk ødelegger næringens rykte og økonomi. Og noen tør ikke snakke, av frykt for å bli svartelistet.

NRK Brennpunkt laget i 2014 en dokumentar der man avdekket systematisert juks. Der kom det fram at det ble eksportert mer fisk enn det som ble rapportert tatt opp av havet.

– Norsk fiskerinæring eksporterer 95 prosent av råstoffet, men det gjør ikke vi. Våre kjøpere lager lokal mat av dagsfersk fangst.

– Rundt 65 prosent av fangsten langs kysten vår er reker. Resten fordeler seg på 60 forskjellige fiskeslag. Jo flere fiskeslag man skal føre og jo mindre kvantum, jo mer komplisert, sier Tøfte.

Ikke spurt om konsekvenser

Tøfte bedyrer at de ønsker kontroll med ressursene, men at de er opptatt av å finne et gjennomførbart system.

Kjell-Arild Tøfte,

Direktør Kjell-Arild Tøfte i Skagerakfisk.

Foto: NRK

Han synes det er synd at man ikke foretok en konsekvensutredning og rådspurte næringa før regelverket ble laget.

– Da kunne vi ha unngått problemene og fått på plass et regelverk som passer for både store og små.

Tøfte har vært i møte med fiskeriminister Per Sandberg og er nå spent på hva ministeren vil gjøre. (Les Sandbergs svar i Stortinget - se faktaboks.)

– Vi håper han rydder opp og lager et regelverk de små mottakene langs Skagerrak-kysten kan leve med. Vi mener det må være nok at man registrerer fangsten inn, og dokumenterer hva som selges ut, sier Tøfte.

Lover forenklinger

Per Sandberg, fiskeriminister (FrP)

Fiskeriminister Per Sandberg.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Fiskehandler Fredriksen i Kristiansand sier han muntlig har fått instruks om at han bare må komme i gang med et system, som eventuelt må endres ved kontroll.

– Sånn sett driver vi innenfor lovens rammer foreløpig.

Han håper at reglene blir levelige, slik at folk også i framtida kan kjøpe lokale fiskeprodukter.

– Det er dessverre ikke mulig å overleve sånn som denne journalføringa i verste fall slår ut. Det vil gå ut over mottakene, fiskerne og forbrukerne som vil kjøpe lokal fisk, sier Fredriksen.

Reidar Fredriksen

Fiskehandler Rediar Fredriksen i Kristiansand.

Foto: Håkon Eliassen / NRK