NRK Meny
Normal

Pleier varslet fra om drapskvinne før drap - fikk varsel om oppsigelse

I forkant av drapet i et bofellesskap i Flekkefjord i 2010, varslet en bekymret hjelpepleier gjentatte ganger kommunen om at den kommende drapskvinnen fikk for dårlig oppfølging. Da han også skrev bekymringsbrev til kvinnens advokat, kom varsel om oppsigelse.

Den drepte i Flekkefjord bæres ut

Den drepte 64-åringen bæres ut fra det kommunale bofellesskapet for hjelpetrengende i Flekkefjord. Han ble slått i hjel av en annen beboer i fellesskapet. (Arkivfoto)

Foto: Lars Eie / NRK

Widar Rekevik var i mange år hjelpepleier og assistent til den alvorlig psykisk syke kvinnen (56), som i november 2010 drepte en mannlig nabo i det kommunale bofellesskapet i Sundegaten i Flekkefjord.

Det skriver Avisen Agder.

Stemplet som illojal

Kvinnen har opp gjennom årene hatt både psykose og posttraumatisk stress-syndrom som diagnoser, og var i årene før drapet voldelig eller truende ved flere anledninger, blant annet da hun slo en person i hodet med en hammer i 2007.

I Lister tingrett fortalte Rekevik en oppsiktsvekkende historie om intern strid innad i den kommunale psykiatrien mellom ansatte som jobbet med kvinnen og ledelsen, når det gjaldt hvilket tilbud kvinnen fikk.

Hjelpepleieren fortalte i retten at han og andre assistenter ved gjentatte anledninger uttrykte stor bekymring for hva kvinnen kunne gjøre dersom hun ikke fikk bedre oppfølging, men at dette ikke ble tatt til etterretning av ledelsen.

Rekevik sendte sammen med andre assistenter et bekymringsbrev til kvinnens advokat i 2008. Dette fikk store konsekvenser.

– Kommuneledelsen mente at vi som sendte brevet var grovt illojale, og at vi hadde brutt taushetsplikten. Alle fikk advarsler. Jeg fikk senere oppsigelse også, men stevnet kommunen for retten fordi jeg mente den var ugyldig. Da ble jeg tilbudt 350.000 kroner for å trekke stevningen og slutte i jobben. Det takket jeg nei til, og de måtte trekke oppsigelsen tilbake, sier han, ifølge Agder.

– Lyttet til fagfolk

Kommunalsjef Bernhard Nilsen sier til avisa at de ansatte ikke fikk noen advarsel for sine meninger, men for brevet sendt til advokaten, som ble oppfattet som illojalt.

Kommunen mente helsearbeiderne hadde taushetsplikt overfor advokaten, men det har vist seg at kvinnen hadde gitt assistentene fritak til å snakke med advokaten.

Nilsen forklarer imidlertid hvorfor kvinnens assistenter ikke ble hørt på i forhold til endringer i hennes tilbud.

Han begrunner dette med at kommunen lyttet til egne fagfolk og spesialhelsetjenesten for å vurdere hennes behov og tjenestetilbud.

NRK har tidligere skrevet at spesialhelsetjenesten endret diagnosen hennes fra psykose til posttraumatisk stress-syndrom i 2007.

– Vi fulgte disse rådene, og de veide faglig mye tyngre. De ansatte fikk ingen konsekvenser på grunn av den faglige uenigheten, hevder Nilsen.

Trigget av stadig bråk midt på natta

Ifølge Agder rettet også tre andre ansatte fra vitneboksen hard kritikk mot Flekkefjord kommunes håndtering av kvinnen.

Assistentene skal stadig ha gitt beskjeder i møter om deres syn på hjelpetilbudet, og hva som skapte angst og som trigget redselen til kvinnen.

Drapet skjedde etter at hun ble flyttet fra sin egen bolig, og til et kommunalt bofellesskap uten nattevakt. Dette førte ifølge henne selv til økt fare for at sykdommen hennes kunne forverres.

Hjelpepleierne mener at kvinnen ikke burde bodd i leiligheten i bofellesskapet i Sundegaten, der den avdøde mannen bodde i en naboleilighet.

– Jeg visste det ville gå galt. Avdøde sto jo opp mellom tre og fem på morgenkvisten og bråket med å rydde oppvaskmaskinen og spilte radio/musikk. Deretter gikk han ut på verandaen og røkte og hostet. Det måtte gå galt med tiltaltes leilighet like under, sier Rekevik.

– Vi fikk jo rett i vår bekymring - dessverre. Vi har ikke all verdens utdannelse, men likevel viste det seg at våre vurderinger var riktige, sier han til Agder etter vitneforklaringen.

Rettspsykiaterne mener kvinnen var psykotisk under drapet og aktor i saken ønsker at kvinnen skal dømmes til tvungen psykisk helsevern.