I flere måneder kjempet Jarl Idar Karlsen for å få en personlig assistent. Nå skal et regjeringsutvalg sikre bedre tilbud for funksjonshemmede.
Karlsen er blind og sterkt hørselshemmet.
I Tromsø levde han et sosialt liv, men da han flyttet til en ny kommune, ble hverdagen annerledes.
Isolasjon ble konsekvensen av at Karlsen ikke lenger hadde like mange timer med en personlig assistent.
De gangene han forlot huset, endte han opp med å gå seg vill.
– Og folk pratet jo ikke til meg. De lurte på hva slags raring det var som gikk rundt med blindestokk.
Da han flyttet fra Tromsø til Tvedestrand for å være nærmere familien, ble overgangen stor.
Han var vant til å ha en brukerstyrt personlig assistent (BPA) nesten 20 timer i uken.
I Tvedestrand fikk han under halvparten.
Kommunen argumenterte med at «Tvedestrand er mindre og mer oversiktlig» enn Tromsø.
De mente det ville være «lettere å orientere seg i miljøet».
– For en blind person har ikke størrelse noe å si, sier Karlsen oppgitt.
Tvedestrand kommune er kjent med kritikken fra Karlsen, men ønsker ikke å kommentere enkeltsaker.
– Tjenester basert på individuelle vurderinger og faglig skjønn kan være utfordrende, sier enhetsleder Liv Siljan i Tvedestrand kommune.
Nå vil regjeringen jobbe for å sikre et likt tilbud i alle kommuner.
Det gir håp.
Karlsen måtte vente i flere måneder før han fikk det han selv mener er et fullverdig tilbud.
Det skjedde først etter at han klaget saken inn til Fylkesmannen.
« ... kommunens størrelse (er) uvesentlig når det gjelder praktisk bistand i hjemmet», skrev de i sitt svar.
Kort tid etter fikk han 18 og en halv time med BPA i uken – to timer mer enn hva han hadde i Tromsø.
Tirsdag 19. november skal et offentlig utvalg satt ned av regjeringen starte arbeidet med å forbedre ordningen.
– Hvis utvalget kan komme frem til føringer som gjør at det blir mer likeverd over hele landet, så hadde jo det vært fantastisk, sier Siljan i Tvedestrand kommune.
Blindeforbundet har også erfaringer med forskjellsbehandling i kommunene.
– Jeg er rehabiliteringskontakt i 15 kommuner, og det er minst 15 forskjellige måter folk blir møtt på, sier Rita Vindholmen. Hun er nestleder i fylkeslaget i Aust-Agder.
Mindre forskjeller
Det offentlige utvalget har fått et mandat fra regjeringen som sier at BPA-ordningen skal forbli et kommunalt ansvar.
Samtidig vil de redusere forskjellene i kommunene.
– Det blir jo veldig urettferdig for de enkelte personene dette gjelder. At det er bostedsadressen din som egentlig bestemmer om du får BPA eller ikke, har statsråd Sylvi Listhaug (Frp) tidligere uttalt om ordningen.
Sverre Fuglerud i Blindeforbundet er en av dem som sitter i det nasjonale utvalget.
Han beskriver arbeidet som svært viktig for mange.
Fuglerud mener blant annet det er flere mennesker som trenger BPA, enn de som mottar tjenesten i dag.
– Slik skal det ikke være. Det er viktig at man får timetallet man har behov for. Vi har sett en del eksempler hvor det dessverre ikke er tilfellet, sier Fuglerud.