Fastelavnsris har lang tradisjon: – Det ser ut som noe karnevalsgreier

I en årrekke har Sanitetskvinnene i hele Norge trofast bundet fastelavnsris til inntekt for kvinners helse og livsvilkår.

Men nå strever lokalforeningene med rekrutteringen for å få laget de fargerike kreasjonene, bestående av fjær og bjørkeris.

På det meste lagde lokallaget i Arendal 800 fastelavnsris til høytiden.

I år blir det bare 150.

– Vi får ikke hjelp. Sånn er det, sier leder for Sanitetskvinnene i Arendal Solveig Robstad.

Hva er fastelavn?

Sanitetskvinnene håper på mer ungdommelig drahjelp til å kunne produsere og selge mer.

Men de unge kvinnene NRK møter på gata i Arendal har sjelden sett fastelavnsris før.

– Det ser ut som noe karnevalsgreier, sier hun ene.

– Jeg vet ikke helt om jeg hadde gjort det selv, men det er veldig bra at noen andre tar tak i det og gjør noe med det, sier den andre.

Så hva er egentlig fastelavn?

Fra gammel kristen tradisjon betyr fastelavn kvelden før fasten – en 40 dager lang faste i forkant av påsken.

Det var opprinnelig en tredagers festperiode, bestående av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag.

Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Derfor er det også mange som lager god mat, og særlig fastelavnsboller denne dagen.

Setter kvinnehelse i fokus

Sanitetsforeningens egen tradisjon i denne høytiden er å binde fastelavnsris for en god sak.

I alt er det 400 lokalforeninger i Norge som gjør dette i år. Grunnen er enkel.

– Det er sosialt og penger vi får inn går til nærmiljøet og kvinneforskning, sier Robstad.

I fjor fikk Sanitetskvinnene inn mellom åtte og 10 millioner kroner.

Pengene fra salg av fastelavnsris er øremerket deres lokale arbeid og til forskning på kvinnehelse.

– De trenger å sette søkelyset på oss kvinner, sier nestleder i foreningen i Arendal Kari Deila.

De håper nå at de over 100 fargerike fastelavnsrisene er solgt før fastelavn på søndag.