Får ikke lenger ta betalt for å være prest

Hun er utdannet ved Menighetsfakultetet og har vært prest i Den norske kirke. Etter at hun ble arbeidsledig, har hun levert kirkelige tjenester gjennom eget firma i hjembyen Mandal.

Men nå sier biskopene nei til slik privat virksomhet. Prester som driver kommersiell virksomhet skal heller ikke engasjeres som vikarer i kirken.

– Bakgrunnen for at jeg etablerte et foretak, er at jeg hadde gått arbeidsledig i en periode, sier Solveig Bjørkelid Dyrøy til NRK.

– Så fikk jeg høre at NAV kunne gi tilskudd til egen virksomhet hvor man beholdt dagpengene mens man forsøkte å etablere seg for å komme inn på arbeidsmarkedet igjen. Jeg tilbød i første omgang samtale og veiledning. Jeg har også fått forespørsler om å vie folk eller å stille opp i en gravferd, sier Dyrøy.

• Les: Biskopene skeptiske til privatpresten Solfrid

Prestetjeneste - eller butikk

Vanligvis har kirkelige handlinger blitt ledet av ansatte i Den norske kirke. Men i den senere tiden har presteutdannede startet egne firmaer og tilbudt kirkelige tjenester mot betaling.

Christofer Solbakken er sekretær for Bispemøtet:

– Vi har sett tilløp til at personer som er ordinert til prestetjeneste, men ikke jobber i kirken, bruker ordinasjonsfullmakten sin i kommersielle virksomheter. Dette er ikke forenlig med ordinasjonen, og vi ønsker derfor å stramme inn, sier Solbakken.

– Nå har prester med privat praksis både døpt og viet folk. Betyr vedtaket at det er fullstendig slutt på dette i forhold til å leie kirken?

– Enten er man prest, og da gjør man det i kirken uten et kommersielt apparat rundt. Eller så driver man butikk. Og da gjør man det uten ordinasjonsfullmaktens legitimitet, sier Christofer Solbakken.

Krav på gratis tjenester

Solfrid Bjørkelid Dyrøy tror Bispemøtet gjorde vedtaket for å skape orden, men synes vedtaket er underlig.

– De som kjenner meg, vet at jeg er ganske firkantet i forhold til lover og regler. Det ville aldri være snakk om å ta betaling for noe som har med en trosutvikling å gjøre. Det er viktig å si at enkelte ting kan man ikke ta betalt for. Samtidig er det ironisk at kirken selv tar seg godt betalt for en del tjenester, sier Dyrøy.

Ifølge avisen Dagen tok Dyrøy 4500 kroner for et bryllup og 3000 kroner for en begravelse gjennom sitt private firma. Før hun etablerte firmaet, var hun mye brukt som vikarprest i Mandal – inntil vikarbudsjettet forsvant.

Biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, sier til Vårt Land at alle medlemmer i kirken har krav på gratis tjenester.

– Jeg tror ikke veien er å lage firmaer som skal tilby slike tjenester mot betaling, sier Reinertsen.