Får ikke kjøre egen bil: – Jeg eier den, men får ikke registrere den på meg

– Man føler seg maktesløs og motløs. Det virker som en logisk sak for meg, så det er utrolig at ikke andre synes det også, sier Mariann Tonstad.

Hun arvet en eiendom på hjemstedet Sirdal i Agder etter en tante og onkel.

I garasjen stod en bil, som i motsetning til hennes egen hadde manuelt gir.

– Vi har en sønn som ville øvelseskjøre med en bil med manuelt gir da han ble 16 år, sier Tonstad.

Sammen med samboer Bjørn Vidar Dale gikk hun i gang med prosessen for å få bilen omregistrert på seg selv, skiltet og på EU-kontroll.

Paret leverte en standard melding om eierskifte til Statens vegvesen.

– En enkel sak, tenkte Tonstad.

Men det skulle vise seg å være mer komplisert enn som så.

– Rigide regler

For etter en stund kom avslaget.

Tonstad fikk ikke omregistrere bilen uten signatur fra den tidligere eieren, selv om den har vært i hennes eie siden 2004.

I det tinglyste testamentet etter onkelen står det at bilen, en Toyota Camry fra 1985, er spesifisert som en del av innboet.

– Det som er registrert i kjøretøyregisteret er ikke nødvendigvis det som oppleves som eierskapet privatrettslig. Med det mener jeg at det ikke er noen direkte kobling mellom det tinglyste testamentet og Kjøretøyregisteret.

Det sier Tonje Sundland Mogensen i Statens vegvesen.

– For Statens vegvesen kan det synes som om det ikke er samsvar mellom det som står i testamentet og det som fremkommer av skifteattesten etter eiers død, sier Sundland Mogensen.

Arvinger må signere

Da onkelen døde for 15 år siden, etterlot han seg fem arvinger. Det er nå disse som må signere på hans vegne.

– Man må oppgi navnet til avdøde som tidligere eier i salgsmeldingen, og få underskrift av arvingene, eller den som har fullmakt til å signere på vegne av dødsboet, sier Sundland Mogensen.

Tonstad sier hun ikke kjenner disse arvingene.

Hun vet ikke hvor gamle de er eller om de lever. Har noen av disse gått bort, er det deres arvinger igjen som må signere.

– Rammene som regelverket gir for å innvilge eierskifte er veldig strenge. Vi har forståelse for at det oppleves rigid, men reglene er sånn for å ivareta interessene for de som står registrert som eier eller de som har eierinteresser gjennom et dødsbo, sier Sundland Mogensen.

Regelverket tar ikke sånne hensyn, som alder eller verdi på bil.

Kommer ingen vei

Saken er behandlet av Vegvesenet i to uavhengige instanser, og paret har fått beskjed om at avslaget om omregistrering er endelig.

– I arveoppgjøret og testamentet er det avklart at jeg har arvet et hus, med garasje og alt av innbo. Bilen er spesifisert i dette. Jeg eier den jo, men jeg får ikke lov til å registrere den på meg. Det er for dumt, sier Tonstad.

Ifølge samboeren står det i det seks sider lange avslaget fra Vegvesenet at det er mulighet for å avvike fra reglene ved bruk av skjønn.

Familien trodde deres tilfelle ville være en god nok grunn til å se på saken med skjønn, men omtaler situasjonen som «en full punktering».

– Vi får ikke omregistrere bilen, gjøre den kjørbar, og dermed heller ikke skrota den. Den blir bare stående her, sier Tonstad.

Tonstad har fått flere henvendelser fra folk som har stått i lignende situasjoner, eller som ønsker å kjøpe bilen.

– Jeg er ikke ute etter penger, og vil ikke selge bilen. Jeg vil ha den på hjul, sier Tonstad.

Etterlyser dom på eierskapet

NRK har spurt Statens vegvesen hvorfor det ikke er mulig å bruke skjønn i denne saken.

– Vi er ikke sikre på eierskapet. Det er ikke vår oppgave å tolke privatrettslige avtaler for å avgjøre hvem som er den reelle eieren av et kjøretøy, sier Sundland Mogensen i vegvesenet.

Er det ikke mulig å få signatur fra arvingene, eller den som har fullmakt til å handle på vegne av dødsboet, vil kun ett annet alternativ være mulig, ifølge Sundland Mogensen.

– Dersom ikke salgsmeldingen kan fylles ut på vilkårene som forskrift om bruk av kjøretøy §2-27 og §2-28 angir, kan man få en rettskraftig avgjørelse som bekrefter eierskapet til kjøretøyet.

De som har myndighet til å kunne gi en slik rettskraftig avgjørelse er forliksrådet eller tingretten.

Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet for sivile saker.

Behandlingen av en sak i forliksrådet koster 1367 kroner, ifølge politiet. Dette rettsgebyret er det klager som må betale.

Å få en advokat til å lete opp de andre arvingene vil bli enda dyrere.

De aller fleste advokater tar betalt per time, og denne betalingen ligger i gjennomsnitt på rundt 2000 kroner, ifølge advokatselskapet Synega.

Da Tonstad mottok arven i 2004 var alt innholdet i garasjen, inkludert bilen, estimert til 5000 kroner.

– Jeg føler jeg har levert masse dokumentasjon som bekrefter at jeg eier bilen, men problemet er at de ikke godtar dokumentasjonen. Hvem skal være motparten i et forliksråd? Jeg har det jo svart på hvitt at bilen er min.

Det sier en fortvilt bileier.

– Jeg synes reglene i Statens vegvesenet på dette området er helt bak mål, sier Tonstad sin samboer Bjørn Vidar Dale.