Fylkesmannen i Vest-Agder har i år nærmere 3,1 millioner kroner totalt å bruke på alle kalkingsprosjektene i fylket.
Pengene brukes til kalking av innsjøer med båt og helikopter, analyser av vannprøver og biologiske undersøkelser.
I tillegg gir fylkesmannen tilskudd til de lokale kalkingslagene i kommunene til mindre kalkingsprosjekter.
Og det er her det kuttes.
I år har fylkesmannen 625.000 kroner til fordeling til disse prosjektene i alle kommunene i Vest-Agder, men kommunene har meldt inn et økonomisk behov på 814.000 kroner.
Det betyr at alle kommunene som har søkt om penger får mindre enn de mener å ha behov for.
Bare Vennesla kommune får beløpet de har søkt om til sine lokal kalkingsprosjekter.
- LES OGSÅ:
Har ikke penger til alle prosjektene
Fiskeforvalter Birgit Solberg hos Fylkesmannen i Vest-Agder sier til NRK at bevilgningene over statsbudsjettet styrer hvor mye penger fylkesmannen kan gi i tilskudd til lokale kalkingsprosjekter.
– Vi har fått bevilget mindre penger på statsbudsjettet til dette arbeidet i år, sammenlignet med de siste årene. Og da blir det for dyrt å opprettholde alle de prosjektene vi har støttet de siste årene. Vi har derfor sett oss nødt til å kutte litt i tilskuddene, sier hun.
– Hva synes du som fiskeforvalter om at dere har kommet opp i denne situasjonen i forhold til kalking?
– Nei, vi mener at bevilgningene må opp igjen, fordi det er veldig viktig å opprettholde kalkingen der hvor man har satt i gang lokale kalkingsprosjekter. Vi har brukt mye midler på å kalke for en bra vannkvalitet, og når man slutter å kalke, så risikerer man at tilstanden blir dårligere igjen. Kalkingen har dermed vært litt bortkastet, sier Solberg.
– Er mindre penger til kalking et uttrykk for at kalking har blitt mindre viktig enn tidligere?
– Nei, det er absolutt ikke mindre viktig. Men kanskje man har glemt litt at dette er et langsiktig arbeid som må fortsette i mange år fremover. Nå har vi fått fisken tilbake og høster fruktene av det kalkingsarbeidet som er gjort. Og da er vi kanskje ikke lenger så bevisste på at kalkingsarbeidet må fortsette, sier Solberg.
Fiskeforvalter Birgit Solberg poengterer at det er nok penger til å opprettholde kalking av laksevassdrag i fylket, og at de kommunale kalkingsprosjektene i hovedsak gjelder bekker og vann med aure.
Her er kuttene:
- Flekkefjord får 30.000 kroner. (Søkte om 60.000)
- Kvinesdal får 27.000 kroner. (Søkte om 34.000)
- Kristiansand får 85.000 kroner. (Søkte om 110.000)
- Mandal får 100.000 kroner. (Søkte om 123.000)
- Lindesnes får 80.000 kroner. (Søkte om 99.000)
- Hægebostad får 65.000 kroner. (Søkte om 80.000)
- Marnardal får 120.000 kroner. (Søkte om 146.000)
- Audnedal får 25.000 kroner. (Søkte om 52.000)
- Songdalen får 78.000 kroner. (Søkte om 95.000)
- Vennesla får 15.000 kroner. (Søkte om 15.000)
Åseral, Sirdal, Lyngdal, Farsund og Søgne har ikke søkt om kalkingspenger.
Hensikten med tilskuddet er ifølge Miljøverndepartementet å redusere negative effekter på naturmangfoldet i vassdrag på grunn av sur nedbør.
Pengene skal brukes til kjøp, transport og spredning av kalk, nødvendige installasjoner, informasjonstiltak, og utprøving av alternative kalkingsmetoder.
– Vil få konsekvenser
Skogbrukssjef i Flekkefjord kommune, Trond Konstali, koordinerer kalkingsprosjektene i sin kommune.
Han registrerer at Flekkefjord kommune har fått halvparten av pengene de har søkt om, og han har inntrykk av at det satses mindre på kalking fra myndighetenes side sammenlignet med tidligere.
– Det har vært lett å få penger til lokale kalkingsprosjekter frem til nå. Vi har alltid fått de midlene vi har søkt om. Mitt inntrykk er at det nå satses mindre på lokale kalkingsprosjekter, sier han.
– Hva betyr det for dere bare å få halvparten av det dere har søkt om?
– Vi har ingen store kalkingsprosjekter i Flekkefjord, men de vi har er avhengig av penger. Dette vil få konsekvenser for kalkingen. Får ikke disse kalkingsprosjektene penger, så stopper de selvsagt opp, sier Konstali.
