– Rettssikkerheten for de minste er ikke god nok. For å stille riktig diagnose, er man nødt til å se dødsstedet og eventuelt rekonstruere ulykkeshendelser eller situasjoner, sier Rognum til NTB.

Han mener dette var avgjørende i Chistoffer-saken og at en rekonstruksjon også kunne ha løst Monika-saken.

Ordningen med frivillig dødsstedsundersøkelse som ble innført i 2010, er ikke tilstrekkelig for å ivareta barns rettssikkerhet, mener Rognum.

Les også: KrF krever dødsstedsundersøkelse etter alle barnedødsfall

Bred støtte

Utredning av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved uventede barnedødsfall er ett av i alt 14 tiltak i et representantforslag fra KrF som Stortinget har til behandling.

Torsdag holdt justiskomiteen høring om saken.

Forslaget fikk støtte fra samtlige som omtalte det, fra Barneombudet til Juristforbundet.

– Vi foreslo det samme i forrige periode, men da stemte de rødgrønne partiene imot. Dagens regjeringspartier stemte for, så vi håper at forslaget om en utredning får flertall, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

Les også: Etterforskning av barnedødsfall kan kreve grunnlovsendring

Grunnloven

Utfordringen ved forslaget er Grunnlovens paragraf 102. Spørsmålet er om obligatorisk dødsstedsundersøkelse bryter med formuleringen om at husransakelser ikke skal finne sted med mindre det foreligger en konkret mistanke om et kriminelt forhold.

– Bryter forslaget med Grunnloven, må vi vurdere å endre Grunnloven, sier Ropstad.

Saksordfører i saken er Høyres Margunn Ebbesen. Hun er positiv til intensjonene i representantforslaget fra KrF, men kan ikke si nå om det vil få regjeringspartienes tilslutning.

Trukket vekk

Ifølge Rognum ble politiet trukket vekk fra åstedene i 1991.

– Bakgrunnen var noen episoder med lite skjønnsom opptreden under krybbedød-epidemien på 1970- og 1980-tallet, sier han.

Men antallet barn som dør i krybbedød er siden den gang blitt kraftig redusert, framholder han.

– Mens krybbedød på slutten av 1980-tallet utgjorde 70-80 prosent av alle plutselig uventede dødsfall blant de minste, utgjør de nå 40 prosent, sier han.

35 plutselige og uventede dødsfall

I snitt er det 35 plutselige og uventede dødsfall hvert år blant barn under fem år. 15 skyldes krybbedød, 14 akutt sykdom, 4 ulykker, 1-2 omsorgssvikt, 2 mishandling og 1-2 skyldes drap.

– Å fastslå dødsårsak kan være svært vanskelig i gråsonen som omfatter ulykker og omsorgssvikt, sier Rognum.

Han mener det bør innføres krav til dødsstedsundersøkelse for alle barn – helt opp til 18 år.

Dødsstedsundersøkelse

I Norge er det hvert år om lag 35 barn i alderen 0 til og med 3 år som dør brått og uventet, av ukjent dødsårsak. Helsetjenesten har da plikt til å tilby barnets foresatte en dødsstedsundersøkelse.
Formålet med denne undersøkelsen er å avklare hva barnet døde av. Foresatte må gi skriftlig samtykke til en slik undersøkelse.
Dødsstedsundersøkelsen vil finne sted så snart som mulig etter obduksjonen, og helst innen 48 timer etter at barnet har kommet til sykehuset.
Dersom familien takker ja til tilbudet, varsler sykehuset dødsstedsundersøkelsesteamet.
Uavhengig av helsetjenestens tilbud, er det vedtatt en endring i straffeprosessloven som innebærer at politiet skal innlede etterforskning i alle saker der barn dør plutselig og uventet.
Dette skal gjøres selv om det ikke foreligger mistanke om noe straffbart, jf. straffeprosessloven § 224, 4. ledd. Endringen trådte i kraft 1. juli 2011.