Familier som lager spesielle julekort

Hopp til innhold

– Naboen stusset nok litt da vi bar en likkiste ut av skogen det ene året, sier Sveinung Tofteland.

Han snakker om 2018 da han, kona Karin og tvillingene Emine og Julian (11) hadde mistet familiekatten Solveig og lot dette være tema på julekortet.

For familien fra Søgne i Agder er julekortet noe som vies både tid og omtanke. De siste ti årene har de rundt 100 kortene de sender ut vært av det kreative slaget.

– Å lage noe som folk har glede av er gøy og motiverende. Flere forteller oss at de lar julekortet henge hele året, sier han.

Hva som blir motivet på årets kort er fortsatt noe uklart.

– Vi har en plan A som vi ennå ikke har fått gjennomført, men det lar seg nok ikke gjøre i år heller, sier han.

I fjor var det en stor økning i antall julekort som ble sendt i posten. Skal du få julekortet ditt frem til jul, bør det være sendt innen 17. desember, opplyser Posten.

Familien Tofteland sitt julekort. — Jula i fjor laget familien Tofteland dette dristige julekortet. YOLO (You Only Live Once) henspiller på at de på bildet er langt utenfor klemmelovgivningen.

Julekort. To barn som tagger God jul på en vegg. — Ett år var tvillingene Emine og Julian taggere. Sveinung og Karin Tofteland liker å være kreative.

Julekort Sveinung Tofteland og familien. — Dette er favoritt julekortet til Sveinung. Her har tvillingene på seg klær han brukte som liten.

– Vi lever bare en gang

Også familien Berhus i Kristiansand legger ekstra arbeid i julekortet. Mamma Christine synes det er gøy å gjøre ting litt annerledes.

– Vi lever bare en gang og det er gøy å få folk til å le. Man må ikke ta seg selv så høytidelig.

Det er hun som har regien. Mannen Erik er ikke like gira, men jobber «dessverre» som grafisk designer.

– Han er derfor tvunget til å sette ideene mine ut i live, sier hun og flirer.

Sønnene Leander (14) og Julian (11) er enn så lenge med på moroa.

Tobarnsmoren planlegger å lage morsomme julekort så lenge de bor hjemme og har lyst til å være med.

– Til slutt er jeg vel helt alene på julekortet, innser hun.

12-åringen drikker corona

Oslo-familien Øydis Ulrike Castberg og barna Adine (15) og Omre Andreas (12) er også kreative.

Fjorårets julekort er trolig høydepunktet hittil. Da slepte de opp et flere år gammelt juletre fra skråningen bak huset.

Dette pyntet de og satte seg til med joggebukser og munnbind. Sønnen på 12 år drakk corona og moren satt med vinglasset.

– Det var barnåler overalt, men det ble veldig bra!

Hvordan årets julekort blir vet hun ikke ennå.

– Vi har lagt lista ganske høyt hittil. Nå håper jeg folk ikke har altfor store forventninger til årets julekort for jeg har gått litt tom for ideer.

Fikk barna til å tigge

I Oslo bor Helene Astrup med mannen Knut og barna Fredrik (12) og Simen (9).

– Å lage annerledes julekort er min måte å være rebell på, fastslår Helene.

Hun tror det mest «crazy» de har gjort er da barna ble satt i soveposer på en T-bane-perrong med et stort pappskilt hvor det sto «Will work for xmas gifts».

Det måtte gjøres grytidlig på morgenen for å unngå folk.

Et annet julekort har familien kalt «Episoder fra et liv». Her er det små bilder av alle i familien som har ramlet og skadet seg.

– Jeg ser at jeg har en sterk interesse for det morbide, slår hun fast.

Hun synes det er gøy å tenke litt utenfor boksen når det kommer til julekort.

– De er ment for å glede, ikke bare for å vise hvordan ungene ser ut.

NRK forklarer

Når begynte vi å sende julekort?

Julekort som «forledet til drukkenskap»

Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet.
Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley. Det viser en familie som er samlet rundt julebordet, hever glassene og ønsker gledelig jul.
Kortet ble raskt kritisert i pressen fordi man mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap. Kilde: Store norske leksikon

Når begynte vi å sende julekort?

Bonderomantiske motiver

Rundt år 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også her til lands.
Bonderomantiske motiver har dominert i Norge, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land.
USA er den største produsenten av julekort, med eksport til hele verden og lisensproduksjon i mange land.

Når begynte vi å sende julekort?

Julekort under krigen

Julekort med nisser og røde nisseluer var svært populære under okkupasjonen.
Da ble det produsert nissekort med motiv som antydet motstandskamp og misnøye med okkupasjonsmyndighetene. Kilde: Wikipedia.no

Når begynte vi å sende julekort?

Få ord ga billigere julekort

Fram til 1982 slapp du billigere unna om du skrev julekort med bare fem ord. «God jul og godt nyttår» var det mest vanlige budskapet.
Dette ble innført for å lokke flere til å skrive en kort og enkel hilsen.
I 1982 var portoen for et kort med fem ord 1.10, mens et kort med lengre budskap kostet 1.30.
Ordningen ble fjernet da Posten 1. januar 1983 gikk over fra å beregne post ut fra innholdet til å bruke vekt og fremsendingstid som beregningsgrunnlag. Kilde: Postennorge.no

Posten: – Send minst en uke før jul

I fjor ble det ifølge posten sendt ekstra mange håndskrevne brev før jul.

– På grunn av avstandsrestriksjoner kunne vi ikke besøke hverandre som vanlig. Da sendte vi i stedet litt mer oppmerksomhet, sier pressesjef i posten Kenneth Tjønndal Pettersen.

Når må folk sende det kule julekortet sitt for at det skal komme fram før julaften?

– Skal du være på den sikre siden bør du sende kortet en uke før julaften. Til utlandet er det egne frister.