NRK møter 43-åringen på hotellet på Gardermoen dagen før avreisen onsdag. Sykepleieren fra Sørlandet sier hun alltid har hatt et ønske om å dra ut i verden for å hjelpe.
Men å skulle reise til et land hvor tusener har dødd av ebola, ble ikke godt mottatt av familien. I alle fall ikke i første omgang.
– Først reagerte de med sjokk. Moren og faren min ville nesten ikke høre om det, men nå er de stolte selv om de er redde for meg, sier Friestad.
Har et brennende ønske
Ebolaepidemien i Vest-Afrika har per januar 2015 tatt livet av 8.153 mennesker, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO. 20.656 er registrert som smittet.
Første gang Anita Friestad hørte om ebola var gjennom media. Etter å ha lest seg opp om sykdommen bestemte hun seg for å hjelpe. I november søkte hun om å få dra.
To måneder etter har hun vært gjennom intense opplæringsrunder både i Norge og England.
43-åringen sier opplegget rundt de norske hjelpearbeiderne er bra og føler seg sikker på at norske myndigheter passer på henne og kollegene.
– Jeg har et brennende ønske om å gjøre dette. Jeg føler absolutt ikke at dette er en plikt, sier sykepleieren.
Vil gi ebolasmittede en verdig død
I Sierra Leone skal hun bo på en camp sammen med mange andre hjelpemannskaper.
I fire uker skal hun jobbe på et nytt sykehus i et av de hardest rammede områdene i det afrikanske landet. Der skal hun sørge for at ebolapasienter får i seg væske og mat.
– For meg handler det om å gi de smittede en verdig død. Vi er blitt forberedt på at ebola er lik død, sier hun og fortsetter:
– Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til jeg er tilbake og kan tenke at jeg har vært med på å gjøre en forskjell.
– Hva med datteren din?
– Vi har hatt en lang samtale om dette. Hun støtter meg og synes det er fantastisk, sier hun.