Færre flyktninger gir hodebry for kommunene

De store variasjonene i antall flyktninger som kommer til Norge, skaper nå problemer i kommuneøkonomien.

Arendal Voksenopplæring

Hos Arendal Voksenopplæring er det rekordmange deltagere. – Oppgavene er større enn noen gang, men inntektene faller dramatisk, sier rådmann Harald Danielsen.

Det er vår 2016, og Arendal kommune er bedt om å bosette 150 flyktninger, hvorav 35 er enslige mindreårige.

Kommunen kaster seg rundt, og på tre måneder blir 26 mennesker ansatt, bare for å ta hånd om de sistnevnte.

– Det var en helt ekstrem situasjon for å bygge opp kapasitet, forteller rådmann Harald Danielsen i Arendal.

De siste fem årene har norske kommuner bosatt over 50.000 flyktninger. Flest var det i 2016. Da ble over 16.000 flyktninger bosatt.

Norske kommuner ansatte i hopetall for å kunne ta imot den store flyktningstrømmen.

Men så ble det stopp.

Harald Danielsen

Rådmann i Arendal, Harald Danielsen, etterlyser en kompensasjonsordning som slår inn ved store variasjoner i flyktningstrømmen.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Inntektene faller dramatisk

De siste prognosene viser at det er behov for å bosette 4.400 flyktninger i Norge i 2018.

I Arendal er de bedt om å bosette 45 flyktninger, hvorav to er enslige mindreårige.

At færre søker asyl i Norge, gir store ringvirkninger i kommuneøkonomien.

Tilskuddene kommunene får når de bosetter flyktninger, synker nemlig kraftig etter de tre første årene. Fra 237.000 kroner det første året, til 71.600 det femte året.

Det var en helt ekstrem situasjon for å bygge opp kapasitet

Rådmann Harald Danielsen, Arendal

– Det betyr at oppgaven er større enn noen gang, mens inntektene faller dramatisk, sier Danielsen, som etterlyser en kompensasjonsordning når antall flyktninger svinger så mye som nå.

Han synes ikke kommunene skal sitte med hele den økonomiske risikoen når det er regjeringens politikk og statlige føringer som avgjør antall flyktninger som skal bosettes i Norge.

Arendal Voksenopplæring

Kommunene får integreringstilskudd for de fem første årene til bosetting av flyktninger. Tilskuddet skal dekke blant annet skole, sosialtjenester, barnehagetjenester og kommunale helsetjenester.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Foreslår å bosette flere kvoteflyktninger

Kommunenes Sentralforbund (KS) er særlig bekymret for de mindre kommunene, som i år ikke har blitt bedt om å bosette flyktninger.

De har fått skriftlige henvendelser fra åtte mindre kommuner, som Beiran, Smøla og Steigen. Alle er frustrert over situasjonen.

Også i Bergen er det diskusjon rundt den kraftige oppbremsingen.

Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier det er alvorlig for kommunene om bosettingen fortsetter på et lavt nivå fremover.

– Det vil bety at tilskuddene til bosetting og integrering går ned, og over tid vil det få konsekvenser for bemanning. Det igjen gjør det mer krevende å sikre god kvalitet i integreringstilbudet til de som allerede er kommet og bosatt.

En midlertidig løsning kan være å bosette flere kvoteflyktninger.

– Norge i nåværende globale flyktningsituasjon må kunne si ja til å bosette flere kvoteflyktninger. Det er kapasitet i kommunene til dette, sier Eide.

Ansatte vil bli omplassert

I Arendal jobber kommunen med å finne nye oppgaver til de ansatte som etter hvert blir overflødige, og håper å unngå oppsigelser.

– Vi har allerede involvert de ansatte, og håper og tror at vi får noen gode prosesser og finner noen gode løsninger, sier Anja Ekrem, som er tillitsvalgt i Fagforbundet.

Anja Ekrem

Tillitsvalgt i Fagforbundet, Anja Ekrem, håper ansatte som snart vil bli overflødige, kan forflyttes til andre avdelinger i kommunen.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK