Stine Sofies Stiftelse vil regulere hva som kan komme på trykk i bøker, gjennom å begrense mulighetene til å tjene penger på å omtale egen kriminalitet, og spesielt drap.
Etterlyser handling
Det er halvannet år siden dette ble foreslått for justisdepartementet, som opplyser til NRK at saken vil komme på høring i løpet av året.
– Det ser jeg på som at det ikke prioriteres, og det synes jeg er svært trist. Det synes jeg er beklagelig på vegne av de etterlatte i drapssaker. Jeg håper ikke vi kommer i den situasjonen at etterlatte skal få den ekstrabelastningen en bok vil være, sier leder for stiftelsen Ada Sofie Austegard.
Står for ytringsfrihet
Hun ønsker regler som i USA og Australia, der straffedømt eller forlag ikke kan tjene penger på detaljerte beskrivelse av drap.
– Du kan samtidig ikke båndlegge ytringsfriheten, for den er viktig. Men du kan gjøre det slik at de ikke kan tjene på det, sier Austegard.
Hun mener en avgjørelse rundt dette haster, ettersom terrordømte Anders Behring Breivik har varslet et ønske om å gi ut bok.
– Han har skrevet mye, og er klar til å oversende materialet til sin forlegger. Jeg har liten kjennskap til bokens innhold og fremdrift utover det som er offentlig kjent gjennom det han selv har skrevet, sier advokat Tord Jordet i Advokatfirmaet Lippestad.
– Kan være for sent
– Nå er det viktig at vi er føre var. Plutselig er det en av de domfelte i en av landets store, kjente saker, som vil gi ut bok. Jeg tenker spesielt på 22. juli-saken, som virkelig ville gjort at myndighetene hadde reagert. Da blir det hastverksarbeid for å kunne båndlegge og stoppe det. Den boka kan være påbegynt, sendt til forlag og allerede i trykken når det blir kjent, sier Austegard til NRK.
Hun minner om at Norge har et grunnleggende rettsprinsipp som sier at det ikke skal være tilbakevirkende kraft.
Etterlatte tok kontakt
Stiftelsen tok opp saken med justisdepartementet etter en henvendelse fra etterlatte i en drapssak, som reagerte sterk på hva som stod på trykk i boka til Geir ”Minken ” Danielsen fra Telemark, som skrev:
«Seks skudd freser ut fra løpet så fort venstre håndflate kan slå ned hanen mens høyre hånds pekefinger holder avtrekkeren klemt inne med stålgrep»
Videre er det en detaljert beskrivelse av drapet og hva som skjer med offeret i dødsøyeblikket.
– Det må være en veldig stor belastning for dem som er rammet, sier Austagard.
Vil ikke selge
De tre største forlagene her i landet kan kun vise til noen få utgivelser med domfelte de siste årene. Dersom det en gang skulle komme en bok om Utøya-terroren ført i pennen av gjerningsmannen selv, vil det også være opp til den enkelte bokhandel om boka i det hele tatt skal stå i hylla.
Daglig leder Fillip Jahnsson hos Birting Libris i Kristiansand med et utvalg krimbøker fra virkeligheten. Han sier de har begrenset interesse.
Foto: NRK/Thomas Sommerset– For vår del hadde det vært ganske enkelt. Vi hadde ikke solgt den boka. Dette var en så voldsom sak som preget hele landet så sterkt, at vi ønsker ikke å tjene penger på den slags, sier daglig leder Fillip Jahnsson hos Birting Libris i Kristiansand.
Han mener at en slik bok ville ha begrenset interesse.
Variert interesse
Av erfaring er det varierende salgstall på bøker som omhandler kriminelle handlinger, opplyser Jahnsson. Han mener det kan by folk imot:
– Det kan også ha litt å gjøre med at ting er så eksponert i media at folk ikke vil ha mer, og det kan være en protest mot gjerningsmenn.
Han forteller at bøker om faktiske hendelser, innsikt i et miljø, eller beskrivelser fra folk som har vært tett på kan fenge en del lesere.
Som motsatt eksempel nevner han advokat Geir Lippestads bok «Det kan vi stå for» som har toppet salgsstatistikken.
– Jeg tror han har imponert det norske folk i måten han har framstått på som advokat, sier Jahnsson.
