Lyden av bestikk, prat og latter fyller kjøkkenet til familien Arild på Flekkerøy i Kristiansand. Erik Arild og kona Elisa er i full gang med å forberede middag. Klokken nærmer seg halv fire, og lasagne står på menyen før husets minstemann skal spille fotballkamp.
At pappa Erik er hjemme i tid til middagsforberedelsene har ikke vært normalen. De siste årene har jobben som fastlege stjålet stadig mer av trebarnsfarens tid og krefter.
– Jeg ble lei av å vente på at han aldri kom til middag, understreker Elisa.
Ønsket om å tilbringe mer tid med familien gjorde at han i fjor tok et valg han ikke skulle angre på senere. Hver sjette uke pakker han nå kofferten og reiser mot Skånland i Troms.
Nordover
Grytidlig en mandag i juni. Arild har kommet seg gjennom sikkerhetskontrollen ved Kjevik i Kristiansand, og nyter dagens første kaffekopp. Turen som venter, skal ta ham nordover til flyplassen med det velklingende navnet Harstad Narvik Lufthavn Evenes.
Etter 15 år som fastlege i Søgne kommune, sa han i fjor opp hjemmelen sin og startet i en hundre prosent stilling som såkalt nordsjøturnuslege i kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland (ETS).
Turnusen innebærer to uker med kontinuerlig arbeid, etterfulgt av fire uker turnusfri.
ETS-kommunene har hentet inspirasjon fra Lyngen, som var den første kommunen i Norge til å ta i bruk ordningen blant fastleger.
Valget om å skifte arbeidsplass tok Arild etter å i noen år ha kjent på et behov for å minske arbeidsmengden. Med tiden har økte krav, flere pasienter, og en arbeidstid opp mot 60 timer i uken ført til at mange av landets fastleger har fått nok.
Antall kommuner i Norge som melder om svært store rekrutteringsproblemer er mer enn firedoblet siden sommeren 2017.
– Mange fastleger har det bra og er fornøyde med situasjonen, men et stadig økende antall har sluttet eller tenker på å slutte, mange av dem på min egen alder. Dette er urovekkende, sier Arild til NRK.
En liten trillekoffert er alt han har med på den etter hvert så velkjente reisen. Det meste han trenger de neste to ukene befinner seg allerede i leiligheten han deler med de to andre legene i turnusen.
Når den enes skift er over, flytter den andre inn. To uker senere repeteres mønsteret.
– Jeg skulle aller helst jobbet hjemmefra, men ukene går fort. Og jeg trives når jeg er der, sier Arild, før han stiger inn i flyet.
Rekrutteringssvikt
Fem timer, to flyturer og en bilreise senere er han på vei opp trappene til sitt midlertidige hjem. Vel fremme har han tid nok til å legge fra seg bagasjen og ta en liten pust i bakken, men så kaller legekontoret.
Kommuneoverlege Christine Skogstad og resten av teamet ved ETS Medisinske senter er allerede på plass. Det er møtetid, og kommuneoverlegen opplyser de ansatte om at ingen foreløpig har meldt seg som søkere til de to legestillingene som er utlyst ved kontoret.
Til gjengjeld var det 35 som søkte forrige gang en nordsjøturnus-stilling ble utlyst.
– Nordsjøturnusen har vist seg å være populær blant legene. Og på dette kontoret har den fungert veldig bra, sier Skogstad til NRK.
Hun sier ordningen kom fordi ETS-kommunene slet med å skaffe nok leger. Arbeidsbelastningen blant de faste legene var stor, det var behov for å utvide staben.
Åtte måneder etter at ordningen startet, har tilbakemeldingene vært gode. Både fra legene i nordsjøturnus, og fra de faste legene som nå har fått minsket arbeidstrykket på ettermiddag, kveldstid og i helger.
– Er det en kriseløsning?
– Det kan man kanskje kalle det. Den er tvunget frem av behovet for flere leger til å fylle de funksjonene som det kreves at kommunen tilbyr.
Leder i Allmennlegeforeningen Tom Ole Øren ser alvorlig på fastlegenes situasjon.
– Vi sliter med rekruttering både i distrikt og i sentrale strøk. Det er mange tiltak som må gjøres slik at ordningen ikke går til grunne, sier Øren.
Han mener fastlegeordningen spiller en essensiell rolle i samfunnet.
– Det er vi som behandler opp til 90 prosent av folks helserelaterte plager. Så henviser vi videre til sykehus og spesialisthelsetjenesten ved behov.
Ifølge Øren er det problematisk at nordsjøturnusen bidrar til å minske legenes lokale forankring. Likevel forstår han at enkelte kommuner tyr til ordningen for å sikre et forsvarlig tilbud til pasientene.
– Det er ingen ideell løsning, men det er likevel bedre enn en vikarløsning med mange forskjellige leger som kommer og går.
– Gull verdt
– Hei, Hilde. Vi ble litt forsinket, men nå er det din tur.
Ti minutter bak skjema runder Arild hjørnet av korridoren på legesenteret for å ønske velkommen sin neste pasient. I natt hadde han legevakttjeneste, men nå er fastlegefrakken på.
Den største delen av nordsjøturnusen innebærer nettopp legevaktarbeid. Fastlegebiten utgjør kun en liten del av legenes hverdag, med en liste på rundt 300 felles pasienter.
Praten på legekontoret sitter løst mens blodtrykket nøysomt måles. Pasient Hilde Storsletten sier hun kjenner seg trygg på legene hun møter på ETS.
– De tar godt vare på meg, smiler hun.
At det kanskje ikke er Arild hun møter på neste gang hun skal til fastlegen, ser hun ikke på som noe stort problem.
Legen selv erkjenner at det ikke er ideelt at en pasient skal måtte forholde seg til tre ulike leger.
– Pasientene får ikke den samme kontinuiteten som de ville fått med bare én fastlege. Men vi prøver å få det til så godt vi kan, sier han og legger til:
– I tillegg er jeg usikker på om dette er bærekraftig i et nasjonalt fastlegeperspektiv. Hvis flere og flere kommuner velger å starte opp med en slik ordning vil det tappe kommunene for flere fastleger og forsterke rekrutteringssvikten ytterligere.
Spennende tider
Helseminister Bent Høie (H) sier nordsjøturnus viser behovet for flere fastleger i Norge.
– Jeg forstår at enkelte kommuner som har store utfordringer bruker nordsjøturnus som ett av virkemidlene for å få tak i fastleger, sier han til NRK.
Etter brudd i fjorårets tarifforhandlinger, signerte Høie og Legeforeningen en enighetsprotokoll. Der forpliktet regjeringen seg til følgende:
- Fastlegene har for mange oppgaver
- Pasientlistene må ned
- Legene må få en økonomisk kompensasjon for reduserte pasientlister.
I årets normaltariffoppgjør ble det bevilget 180 millioner kroner ekstra i midler til strakstiltak for fastlegeordningen. Ifølge Legeforeningen er dette et viktig steg i riktig retning, men fremdeles gjenstår mye.
– Fastlegeordningen er underfinansiert og underprioritert. Vi forventer at regjeringen og kommunene tar ansvar i tiden som kommer, sa president Marit Hermansen etter at partene hadde kommet til enighet i juni.
Det pågår nå en omfattende evaluering av ordningen, som avsluttes i høst. Til våren kommer regjeringen med en handlingsplan som skal sikre bedre vilkår for fastlegene i framtida.
– Der vil vi komme med ytterligere tiltak for både å sikre rekruttering av nye fastleger, samtidig som vi skal gjøre det attraktivt for dem som allerede er fastleger å bli værende i jobben, sier Høie.
Hjemme igjen
I leiligheten på Evenskjer har Erik Arild funnet seg til rette i sofaen. Enn så lenge er nordsjøturnusen et godt alternativ for ham og familien.
Fastlegen har i en stund fryktet for ordningens framtid. Han synes de politiske tiltakene kommer sent.
– Diagnosen er, litt forenklet, ikke vanskelig å sette. Det må tilføres midler, slik at hver enkelt fastlege kan sette ned antallet pasienter på sin liste og dermed få bedre tid til å gjøre en god jobb med hver enkelt pasient.
Ifølge Arild har arbeidsbelastningen sunket betraktelig etter at han selv skiftet arbeidsplass. Selv om nordsjøturnusen er krevende, sitter han igjen med en følelse av å i større grad strekke til.
– Når jeg drar etter to uker, trenger jeg ikke tenke på at det er noe som gjenstår her oppe. Sånn var det aldri som fastlege. Det var alltid noe som ventet, og en papirbunke som bare vokste.
Også for gjengen hjemme på Flekkerøy er gevinsten stor. Kona Elisa var pådriver når han vurderte jobben i Evenskjer, og det var en samlet familie som tok beslutningen. Når Arild er borte, er det hun som må trå til hjemme. Tilbake får hun en mann som er mer til stede i hverdagen.
– Vi har mer tid sammen. Både jeg og ungene merker at hele situasjonen har forandret seg, sier hun til NRK.
Mer fritid gir også økt rom til å fokusere på prosjekter og aktiviteter han ønsker å fylle tiden med. Arild understreker at han er privilegert.
– Det er jo ikke synd på meg eller fastlegene. Jeg har fått en utdannelse som gir meg fleksibilitet og valgfrihet. Men selve fastlegeordningen lider og det er synd om den skulle rakne. For helsevesenet er det svært viktig med en velfungerende fastlegeordning.