Tok mormor med på påskelunsj

I døra på eldresenteret Kongens Senter i Kristiansand kommer en smilende mormor ut døra. Hun har et godt grep om armen til et like smilende barnebarn.

Barnebarn og bestemor

Kenneth Lunden og mormoren Kirsten Mikkelsen på vei til lunsj påskeaften.

Foto: Sander Heggheim/NRK

Ja, vi er på vei ut til lunsj, sier en fornøyd Kenneth Lunden fra Vennesla.

Lunsj med mormor

Lunden har med seg mormoren Kirsten Mikkelsen fra Kristiansand.

Påskeaften skal de tilbringe sammen. Først skal de ut i solen, også skal de på restaurant for å spise.

– Fordi det er koselig, også er det jo påske, sier barnebarnet Lunden og smiler.

Han forteller at hans foreldre er i Syden, og da er det han som skal ta med mormor ut for å spise.

– Det er veldig greit. Nå koser jeg meg, sier mormor Mikkelsen, og smiler fra øre til øre.

Ensomhet rammer alle aldre

Men før de tar lunsj, tar de seg tid til en liten prat om ensomhet.

NRK forteller at mange opplever ensomhet i påsken, en ensomhet som for mange er verre enn den ensomheten mange opplever i jula.

– Det er så trist at det er mange som er ensomme i påska. Og jeg kjenner mange, sier Kirsten Mikkelsen, og tar et ekstra godt grep rundt armen til barnebarnet.

– Ja, det er bare trist, vi må jo ta vare på hverandre, sier Kenneth Lunden.

Han har selv jobbet i helsevesenet, og sett mange ensomme. Og, ikke minst, han har opplevd at ensomhet kan ramme alle, uansett alder.

Barnebarn og bestemor

– Nå koser jeg meg, sier mormor Kirsten før hun skal spise med barnebarnet Kenneth.

Foto: Sander Heggheim/NRK

– Noe av det tøffeste som finnes

– Jeg har kjent på dette selv, derfor vil jeg passe på henne. Jeg har vært i situasjoner der jeg har vært ensom. Og det er noe av det tøffeste som finnes, sier han.

Han forteller at han var i en fase i livet der han ble sittende mye alene.

– Det var tøft. Men jeg kom ut av det på grunn av medmennesker og folk som ville hjelpe, sier han.

Han skjønner at påsken kan være spesielt ille for mange.

– Ja, jeg skjønner det. Men nå slipper jeg jo det, sier han, og ser på mormoren.

Også drar de to videre for å spise lunsj.