Én helsesøster for 1300 elever

Rektor ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, Line Marie Poppe, er fortvilet over tilbudet i Tvedestrand.

– Fra nyttår har Tvedestrand kommune kuttet med 80 prosent. Det betyr at skolen bare har helsesøster en halv dag i måneden. På vegene av elevene synes jeg det er fryktelig, sier Poppe.

Hun er redd kuttene kan få store konsekvenser.

– Når hver elev får seks minutter i løpet av et halvår, så sier det seg selv at det ikke er et helsetilbud.

– Flere kan havne på NAV

Poppe sier det reduserte tilbudet også gir svært liten tid til samhandling mellom helsesøster og rådgiver, som er nødvendig for å drive et strukturert arbeid hvor man kobler opplæring og helse. Poppe frykter dette på sikt vil gjøre flere unge til NAV-klienter.

– Dropout-frekvensen vil kunne bli større. Det vil bli dyrt for kommunen etter hvert hvis det fører til flere NAV-kunder, sier Poppe.

Én helsesøster på 1300 elever

Britt Ottersland har en hektisk hverdag. Hun er eneste helsesøster på Sam Eyde videregående skole, som har 1300 elever.

– Jeg har en spennende hverdag med mange utfordringer og mye å gjøre. Men jeg skulle gjerne hatt en kollega her, så vi kunne gjort enda mer for den store massen elever som er her, sier hun.

Hun forteller at mange av elevene hun er i kontakt med har sammensatte behov.

Assisterende rektor, Nils Inge Øyna, er enig i at Ottersland burde hatt en kollega.

– Slik vi opplever det er det for lite med én helsesøster på alle våre 1300 elever, sier assisterende rektor, Nils Inge Øyna.

Bruker helsepenger på andre ting

Kommunene har ansvar på helsesøstertilbudet, også ved de videregående skolene. I fjor bevilget regjeringen 180 millioner kroner til kommunene for å øke tilbudet ved helsestasjonene og i skolehelsetjenesten.

Ifølge tidsskriftet Sykepleien har under halvparten av pengene gått til å ansette nye helsesøstre.

Arendal kommune fikk 1,5 millioner kroner fra staten i fjor, men ikke ei krone har gått til å styrke helsesøstertjenesten. Rådmann Harald Danielsen forklarer det slik:

– I den samlede situasjonen prioriterte vi ikke helsesøstertjenestene. Som noen kan ha registrert har vi lagt ned to skoler og økt eiendomsskatten for å komme i havn, sier Danielsen.

Også Tvedestrands ordfører Jan Dukene (Tverr. pol.) skylder på dårlig kommuneøkonomi.

– I forbindelse med budsjettbehandlingen før jul måtte vi gjøre en reduksjon i tjenestetilbudet, og det falt på helsesøstertilbudet. Det er et midlertidig kutt og vi var usikre på om det er riktig vei, men vi må ha et budsjett i balanse og noen blir skadelidende, sier Dukene.

– Fylkeskommunen må bidra

Leder for utdannings- og helsekomiteen i fylkestinget i Aust-Agder, Tone Helene Strat (KrF), mener fylkeskommunen som driver de videregående skolene må bidra for å bedre tilbudet.

– Vi ser at det å ha helsesøter tilgjengelig gir en lav terskel for elevene til å ta kontakt om rus, psykiatri eller andre ting. Dette er noe vi kan jobbe mer med politisk, sier hun.