– Det er en høy sum, men jeg tror Datatilsynet har behov for å vise et eksempel. Hadde summen vært mindre tror jeg folk kunne tenkt at det var verdt publiseringen. Jeg tror ikke gebyret kommer til å bli noe mindre fremover, sier hun.
NRK har tidligere omtalt saken om verkstedeier Tor Sigurd Bransdal som fikk gebyr av Datatilsynet på 75 00 kroner for å ha publisert usladdede bilder på Facebook av to angivelige tyver.
Normalt ligger gebyret på rundt 25 000 kroner i slike saker. Astrid Valen-Utvik er rådgiver i sosiale medier. Hun tror slike gebyrer kan bli dyrere i fremtiden.
– Fungerer som en offentlig gapestokk
Hun sier videre at hun mener det er riktig av tilsynet å reagere.
– Det at folk tar loven i egne hender og bruker sosiale medier som en slags offentlig gapestokk tror jeg er farlig om vi slipper opp for, sier hun.
I Norge er det politiet som kan publisere bilder av det de mener er en gjerningsperson. Politimester Kirsten Lindeberg i Agder politidistrikt forklarer hvordan de vurderer publisering av antatte gjerningspersoner.
– Hvis vi velger å publisere må det være en alvorlig straffesak. Vi har egne retningslinjer for når det er riktig av oss å publisere bilder. Vi er restriktive, og publiserer ikke bilder om vi ikke tror det vil hjelpe oss å komme videre i saker.
– Ligger en garanti når media publiserer
I enkelte tilfeller velger politiet også å bruke media for å distribuere bildene. Programmet Åsted Norge er et av mange program som politiet har brukt som kanal til å publisere bilder av gjerningsmenn. Redaktør for programmet, Bjørn Carlsen sier de kun publiserer bilder de får av politiet.
– Når bilder blir publisert gjennom pressen har man en slags garanti for at det ligger grundige vurderinger i bunn før publisering.
- Les også: – Dette skader folks rettsoppfatning
Han mener det er viktig at ikke hvem som helst har lov til å publisere slike bilder.
– I det øyeblikket det er opp til hvem som helst å publisere slike bilder, kan det tenkes at personer som ikke har noe med en sak å gjøre, uskyldig blir dratt inn i saken og mistenkeliggjort.
Utvik mener en dom på sosiale medier ofte kan være like ille som en av en domstol.
– Sosiale medier er blitt så sterkt at man nesten kan gi folk en strengere straff enn det domstolen klarer i mange tilfeller fordi personen fort kan bli gjenkjent og dømt uten tilsvar. Det kan nesten føles verre enn det en domstol kan klare.