Disse elevene er historiske

Pius Sentamu fra Uganda er én av landets første elever som får ta del i det fremtidsrettede skoleprosjektet.

– Jeg er glad i å lage mat, og føler jeg er god på det. Dersom jeg går på denne skolen har jeg en god sjanse for å få jobb, sier han.

Lærerik hverdag

Og det stemmer, skal vi tro kontaktlærer for kokkelærlingene ved Tangen videregående skole, Rolf Kristiansen, som er svært fornøyd med å være prøvekanin for den nye ordningen.

– Jeg sa tidlig at dette ville jeg være med på. Jeg har erfaring med det fra 90-tallet, så jeg visste litt hva jeg gikk til.

Elevene, som er i alderen 25-50 år, skal ta fagbrev blant annet i byggfag, tekniske fag, kokkefag, helsefagarbeider, service og samferdsel og barn og ungdom.

Sentamu synes den nye skolehverdagen er annerledes, men lærerik.

– Jeg har laget mye mat i Uganda, men det er annerledes i Norge, sier han.

Lys fremtid

Avdelingsleder for byggfag, Trond Hansen, mener de står i en vinn-vinn-situasjon.

– Jeg tror dette blir bra for elevene og arbeidslivet. De er en utrolig positiv gjeng med ståpåvilje, og jeg tror de ser at de kan få realisert drømmen om utdannelse og jobb, sier Hansen.

Planen er at elevene skal gå et ordinært løp med lærlingtid og fagbrev som mål.

– Jeg har stor tiltro til at de vil bli tatt godt imot i lære. Bransjen er utrolig villige til å strekke seg langt når man har kandidater som er arbeidsdyktige og lærevillige, sier byggfag-læreren.

• Les også: Satser på innvandrere i helsesektoren

Kristiansen er enig med kollegaen.

– Jeg får kommentarer fra nesten alle lærerne om at jeg er heldig som har denne klassen. De har topp arbeidsinnsats.

– Målet er jobb

Gro Bråthen er leder for Karrieresenteret i Kristiansand sier målet er at folk skal komme i jobb.

– Vi så i fjor at vi måtte ta et tak, siden det kom såpass mange voksne som trengte opplæring enn tidligere. Det å kombinere skole og praksis er veldig viktig. Og det har vært viktig å bygge på erfaringer de hadde fra hjemlandene sine. Målet er lærlingekontrakter, og dermed kvalifisering til å få seg jobb, sier hun.

– Dette er mødre og fedre som skal forsørge noen og som er rollemodeller for barna sine, så det er veldig viktig for dem å komme seg ut i jobb, sier Bråthen.

Hun legger til at det at de klarer å tilby så mange minoritetsspråklige elever så mange forskjellige utdanningsprogram er unikt i Norge.

Hun håper dette utdanningsprogrammet kan bli en nasjonal modell.

– Vest-Agder fylkeskommunes utdanningsavdeling har vært i kontakt med sentrale myndigheter, og spilt det inn som en god måte å jobbe på, så får vi se, sier Bråthen.