Det har blitt mørkt ute, og høstkulden har så vidt begynt å bite i nesen.
Morten Haldrup Jensen tar på seg engangshansker og hodelykt. Så går han målrettet mot søppeldunkene bak en dagligvarebutikk et sted i Kristiansand.
Men han vil ikke avsløre akkurat hvor.
Butikken er stengt, men matsøpla er åpen. Han er der i ens ærend for å «dumpster dive».
– Maten jeg finner i søpla utgjør hoveddelen av det vi spiser hjemme. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan.
Skattejakten pynter på familieøkonomien
Fenomenet «dumpster diving» handler om å finne brukbare ting andre har kastet.
Jensen har jobbet som kokk i 22 år, men er nå ufør. Selv om familien på fem klarer seg fint uten det han finner i søpla, er det klare fordeler med det.
– Redusert matbudsjett gir rom for å ta familien med på tur oftere.
Et raskt regnestykke fra Jensen viser at familien sparer rundt 5000 kroner i måneden. Det tilsvarer 65 000 kroner i året. Han tror selv at det han finner i dunkene ville kostet 10 000 kroner i måneden, hadde han kjøpt det i butikken.
Der de fleste ser søppel, ser Morten Haldrup Jensen gourmetmiddager og helgekos.
«Handleposene» kan bugne med alt fra serranoskinke til potetlomper.
Han fyller ofte hele bilen med mat.
– Erfaringen min som kokk gjør det lettere å finne brukbar mat. Jeg vet hvordan maten kan se ut og har et veldig stort bibliotek av oppskrifter.
Dagen etter NRK var med Jensen på søppeldykkingen boltrer han seg på kjøkkenet.
Det lages eple- og nektarinsyltetøy, kylling i karri og hasselnøttmakroner med hvit sjokolade.
Matsvinnets Robin Hood
Vinterhalvåret egner seg best til søppeldykking. Sommervarmen gjør maten uspiselig ganske raskt.
Dumpster diving er ulovlig, men Jensen er villig til å bryte loven fordi han mener verdien av å redde mat betyr mer.
– Jeg syntes det er forferdelig at det kastes så mye mat. Mye av det kunne vært reddet om vi hadde et annet lovverk.
Jensen er administrator for Facebook-gruppen Dumpster divers Agder. Den siste tiden har gruppen fått stadig flere medlemmer. Han tror økte priser på matvarer kan være grunnen.
– Så langt har jeg hatt 25–30 nye med ut for å vise dem dette.
Kristoffer Tvilde har skrevet Sparekokeboka. Der forteller han hvor mye familien kan spare på å dumpster dive, samtidig som du gjør noe bra for miljøet.
– Blant studenter har det blitt mer og mer akseptert, og flere gjør det jevnlig som et sparetiltak. Dette har nok mye med økte leiepriser, strøm og mat å gjøre.
Burde lovfestes
Rundt en tredjedel av all mat som produseres i verden, går tapt eller kastes.
Eyvind Danielsen er Agders lokallagsleder for Fremtiden i våre hender. De jobber for mer etisk og miljøvennlig forbruk. Et av områdene de jobber med, er bærekraftig mat.
– Vi jobber iherdig for å få på plass en matkastelov i Norge, slik at matsvinnet reduseres. Vi har fått inn 25.000 underskrifter på dette, sier Eyvind Danielsen i Fremtiden i våre hender.
Bare i løpet av én dag, kan det bli kastet opp mot 40.000 bananer fra butikkene. Fremtiden i våre hender mener det er på tide å få regelverket på plass.
Danielsen syntes det er galt at så mye mat går i søpla.
– Det er veldig synd, for denne maten kunne jo mettet ufattelig mange mennesker. Hvis du tar all spiselig mat som blir kastet i Norge årlig, kunne du mettet et lite kontinent.
Eyvind Danielsen har funnet flere pakker med lomper. Kanskje er han heldig og finner noen wienerpølser i tillegg.
Foto: Ina Marie Sigurdsen / NRKButikkene stenger i større grad inne systemene sine. Det gjør det vanskeligere for Jensen og andre søppel-dykkere, forteller Danielsen.
– Det er dessverre blitt mer og mer begrenset hvor det er mulig å drive dumpster diving.
Mulig å nå målet
Norgesgruppen eier en stor porsjon av dagligvarekjedene i Norge. De kan ikke svare på hvordan hver enkelt butikk driftes.
Men de skriver i en e-post at de har jobbet systematisk med reduksjon av matsvinn gjennom mange år.
– Vi ligger godt an til å nå målet vårt om å redusere matsvinnet med 55 prosent innen 2025, skriver kommunikasjonssjef Kine Søyland.
Målt mot 2015 er matsvinnet kuttet med 36 prosent. Noen av tiltakene har vært nedprising av matvarer som nærmer seg holdbarhetsdato, og vareflyten mellom produksjon til salg.
– I tillegg donerer vi overskuddsmat til aktører som Kirkens Bymisjon, samarbeider med Too good too go-appen og har innført holdbarhetsdato i strekkoden.
