På anleggsområdet langs nye E39 mellom Mandal og Kristiansand skjedde det en helt spesiell avduking torsdag morgen:
Verdens første, og eneste, førerløse veivals på en byggeplass.
Lag på lag skal maskinen pakke stein langs den nye veistrekningen.
Om ett års tid kan dette skje helt uten et menneske bak rattet – og det takket være sensorteknologi.
– Vi ønsker å ta nye steg innenfor norsk veibygging. Dette er et godt eksempel på det, sier Asbjørn Heiraas i Nye Veier.
Utfordringer
Verdens første selvgående veivals skal testes på E39 mellom Kristiansand og Mandal. Det er både for å spare penger, men også for å verne ansatte mot helseskadelig arbeid.
– På sikt har vi tro på at disse maskinene skal kunne gå helt av seg selv, helt uten operatør, slår Heiraas fast.
Veiselskapet Nye veier, entreprenør AF Gruppen, Semcon Norge og forskningsinstituttet Sintef er blant dem som har utviklet den selvgående veivalsen.
– Dette er et anleggskjøretøy som er laget for veianlegg. Her har man helt nye problemstillinger, både det med sikkerhet og effektivitet, sier seniorrådgiver Terje Moen i Sintef.
– Hva er den største utfordringen?
– Utfordringen er å velge riktig sensorer. Det er et krevende arbeids- og værmiljø, sier Moen.
Seniorrådgiver Terje Moen i Sintef
Foto: Siv Kristin Sællmann / NRKFremtidens veibygging
Målet er å automatisere norsk veiutbygging i større grad enn hva det er i dag.
– Det handler om at Nye Veier skal bygge trafikksikre veier raskt, sikkert og med god kvalitet på en effektiv måte, sier Anette Aanesland, direktør for teknologi og utbyggingsstrategi i Nye Veier.
Direktør for teknologi og utbyggingsstrategi i Nye Veier, Anette Aanesland.
Foto: Svein Sundsdal / NRKHun forteller videre at bransjen sliter med utvikling.
– Det er en del ny teknologi som må tas i bruk og vi vil gjennom våre kontrakter legge til rette for at entreprenørene kan fremme ny teknologi gjennom innovasjon.
Foreløpig testes den selvgående maskinen på et avgrenset område.
– I starten nå vil det være en operatør om bord i denne valsen – men på sikt er tanken at operatøren skal fjernstyre og kanskje også klare å fjernstyre flere valser, sier Aanesland.
Hun tror ikke automatiseringen vil bety tap av arbeidsplasser i bransjen.
– Jeg tror vi kan være helt trygge på at det vil være betydelig behov for arbeidskraft også framover, men kanskje en litt annen type kompetanse.