Hopp til innhold

Denne hedrer grønne bedrifter, men er ikke miljøvennlig

I ti år har de prøvd å lage resirkulerte plaketter, men det viser seg å være umulig. Nå etterlyses større fokus på gjenbruk av materiale.

Administrasjonssjef Linda Kittelsen og Linn Grøtberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Administrasjonsansvarlig Linda Kittelsen (t.v.) og leder av marked og kommunikasjon Linn Grøtberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Vi synes det er frustrerende for vi vil gjerne bruke resirkulert materiale, sier daglig leder Ann-Kristin Ytreberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Hun viser til de 1500 plakettene i aluminium, som hvert år deles ut til bedrifter som blir miljøsertifisert. Det vil si miljøvennlige.

I minst ti år har det vært en drøm å lage disse av resirkulert aluminium.

Det har ennå ikke latt seg gjøre.

– Leverandøren vår har sjekket med flere underleverandører, også i utlandet. De har fått beskjed om at det ikke finnes, sier Linn Grøtberg i stiftelsen.

Daglig leder Ytreberg mener det er et paradoks.

– Resirkulerte råvarer er ikke å få tak i. Dermed krasjlander myndighetenes ønske om sirkulær økonomi i handelsnæringen, sier hun.

I en sirkulær økonomi utnyttes naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig.

Ann-Kristin Ytreberg, daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, mener store aktører i handelsnæringen bør etterlyse og kreve resirkulert materiale fra sine leverandører.

Foto: Erland Grøtberg

Må skaffe et marked

Aluminium er både enkelt å resirkulere og har lang levetid.

– «Alle» skryter av at de har materiale som kan resirkuleres. Det hjelper ikke når det i praksis ikke blir resirkulert.

Ytreberg ønsker nå drahjelp fra andre og større aktører i handelsnæringen.

– Vi trenger at de også krever resirkulert materiale fra sine leverandører. Det er det få som gjør i dag.

Plaketter fra Miljøfyrtårn som er laget av aluminium.

Hvert år deler Stiftelsen Miljøfyrtårn ut 1500 slike plaketter til bedrifter som har blitt miljøsertifisert. Materialet er resirkulerbart, men ikke laget av resirkulert materiale slik de ønsker.

Foto: Heidi Ditlefsen / NRK

Flere arbeidsplasser

Direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, forstår at stiftelsen er frustrert.

– Nøkkelen er å få til et marked for resirkulert materiale. Vi i handels – og tjenestenæringen er helt sentrale hvis vi skal klare å omstille oss til en sirkulær økonomi, sier han.

I Norge blir kun 2,4 prosent av alle ressurser som produseres gjenbrukt. På verdensbasis skjer det med 8, 6 prosent.

Virke-direktøren mener man hittil har vært mest opptatt av de store næringene, som offshore, oppdrett, sjøfart og industri.

Nå er det på tide å tenke på handel.

– Får vi til mer reparasjon og gjenbruk, varer ressursene lenger. Undersøkelser vi har gjort viser at det også vil skape mange tusen arbeidsplasser.

Kristensen mener skatte- og avgiftssystemet må legges om slik at det stimulerer til sirkulær økonomi. Der vil han utfordre politikerne.

Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke.

Virke-direktør Ivar Horneland Kristensen er klar for å ta ansvar for mer gjenbruk i handels – og tjenestenæringen.

Foto: Virke

Avfallet skal halveres

Regjeringen jobber nå med en strategi for sirkulær økonomi som skal legges fram til våren. Det sier statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) i Klima- og miljødepartementet.

Hun mener det også kan være nødvendig å innføre regler som stiller krav til bruk av resirkulert materiale. Dette for å gi markedet et dytt.

– Slike produktregelverk må være internasjonale. Vi vet at EU jobber med dette. Det er et arbeid Norge støtter, sier Holsen.

EU har satt seg et ambisiøst mål om at alt av materialer skal bli i kretsløpet.

Samtidig skal avfallet halveres innen 2030.

Nye EU-lover vil kreve at alle varer skal kunne repareres og være merket med klima – og miljøavtrykk.

Maren Hersleth Holsen (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet mener det er viktig at næringslivet kommer på banen hvis vi skal oppnå en grønn omstilling.

Foto: Bjørn H. Stuedal / Klima- og miljødepartementet

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,05 kr
Dyrest kl. 21 1,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %