– Barna hadde nok synes det var stas om læreren i alle fall snakket med dem en gang i uka. Det er ikke så mye som skal til, sier nestleder i FAU ved en barneskole i Kristiansand.
NRK vet at elever i 2. klasse på denne skolen kun hadde kontakt med læreren sin én eneste gang da Norge stengte ned 12. mars i fjor.
De yngste elevene hadde hjemmeskole i seks uker.
Ingen av foreldrene NRK har snakket med ønsker å «stå fram». De ønsker ikke å kritisere barnas lærer offentlig.
– Jeg stusser på at det kom veldig an på den enkelte lærer hvor mye eller lite oppfølging elevene fikk. Det burde fått mer retningslinjer fra et høyere nivå, sier nestlederen.
I overkant av 4500 foreldre fra hele landet med barn i 1–10 trinn svarte på den digitale spørreundersøkelsen.
Den viste at en tredjedel av elevene på 1–4 trinn kun hadde kontakt med læreren én gang i uka eller sjeldnere i ukene med hjemmeundervisning.
Cirka halvparten (54 prosent) hadde kontakt med læreren tre ganger i uka eller sjeldnere.
På ungdomstrinnet derimot hadde 71 prosent av elevene kontakt med læreren minst en gang om dagen.
Marte Blikstad-Balas har forsket på hvordan hjemmeskolen fungerte under nedstengningen i fjor vår.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKLettere å ta kontakt
Professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo mener forskjellen i oppfølging er oppsiktsvekkende.
– Vi hadde ikke forventet en så stor forskjell. Undersøkelsen vår viser at undervisningen har vært mye mer strukturert på de høyere trinnene.
Balas peker på flere årsaker til den store variasjonen i lærer-kontakt.
– Digitale plattformer er nok mer kjent for de eldste. For dem er det også lettere å ta kontakt med læreren selv.
Undersøkelsen viser også at det var ulike krav til digitalt oppmøte.
23 prosent av barna på 1–4 trinn hadde ingen rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt.
Undersøkelsen er gjennomført av Blikstad-Balas ved forskningssenteret QUINT, et nordisk senter finansiert av NordForsk.
Marte Blikstad-Balas (t.v.) deltok i debatten sammen med leder av Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs, Kjersti Botnan Larsen fra Barneombudet og oppvekstdirektør Kristin Eidet Robstad i Kristiansand kommune.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRK- LES:
Overlot for mye til lærerne
Undersøkelsen ble presentert på en paneldebatt under Arendalsuka sist uke.
Kristin Eidet Robstad, oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, deltok i debatten.
Hun synes det er bekymringsverdig at det har vært såpass lite oppfølging på de yngste trinnene.
Sett i ettertid angrer hun på at de ikke var tydeligere på retningslinjene for hva en hjemmeskole skal være.
– Vi overlot litt for mye til den enkelte lærer. Vi skal stole på folka våre, men dette var en spesiell situasjon, sier Robstad.
Hun innrømmer dermed at ikke alle elevene fikk det samme tilbudet.
Forsker Blikstad-Balas vil ikke kritisere lærerne.
– De gjorde så godt de kunne. Det var føringene som var uklare.
Oppvekstdirektør i Kristiansand Kristin Eidet Robstad sier de nå blant annet vil fokusere på hvordan den digitale kompetansen skal styrkes.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKMorgenmøte på Teams
13-åringene Nora Bringsverd Walle, Emma Nathalie Kjosås, Helene Olsen Holm husker nedstengningen som en tid hvor de måtte gjøre mange oppgaver på egen hånd, noe også undersøkelsen viser.
– Jeg synes det var litt for mye arbeid. Det er deilig å få mer undervisning på skolen nå. Da er det lettere å gjøre oppgavene, sier Emma Nathalie.
Helene forteller at de så læreren cirka en gang om dagen da de hadde hjemmeskole.
– Vi hadde morgenmøte på Teams og møtte de to lærerne våre der. Jeg hadde ikke behov for å se dem noe mer, sier hun og ler.
Nora Bringsverd Walle (t.v.), Emma Nathalie Kjosås, Helene Olsen Holm har nettopp startet på ungdomsskolen og kikker litt i butikker. De er glade for at de nå får undervisning på skolen og ikke hjemme.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRK
