De bor i båten hele året – snart må de flytte

– Jeg blir sint, fortvila og trist, sier Rein Lepson.

Han har nettopp vist NRK rundt i hjemmet han deler med kona Hilde Lepson.

Ovn på kjøkkenet. Vaskemaskin og kontinentalseng. Urtepotter i vinduet. Og gyngende grunn.

De siste ti årene har ekteparet bodd i båt i Arendal gjestehavn. De hadde sett for seg minst ti år til.

Men 1. september må de flytte. Da blir det ulovlig å bo i havna på heltid.

– Trolig en økonomisk byrde

Det er havnestyret i Arendal som har fattet vedtaket, som først ble omtalt i Agderposten.

I beslutningen legger de vekt på sikkerhet, og på at beboerne trolig er en økonomisk byrde for havna.

Argumentet om sikkerhet holder ikke mål, mener ekteparet.

Ifølge Rein Lepson har de faste beboerne flere ganger hjulpet opp folk som har falt i vannet ved gjestehavna.

Og de betaler for seg.

– Vi betaler fire kroner kilowatten for strøm. Femti kroner for dusjen. Med vår båt betaler vi 2600 i måneden bare for å ligge, sier Hilde Lepson.

Båtveteran

Utenfor ekteparets båt nyter nabo Nils Petter Walle vårsola.

Pensjonisten har bodd i båt i 30 år. De seks siste av dem i Arendal gjestehavn.

– Jeg er 75 år, og synes jeg kan klare et par år til før jeg må gå på land, sier han.

Walle elsker båtlivet, og det sosiale nabolaget på havna.

Også han reagerer sterkt på havnestyrets bestemmelse.

Særlig begrunnelsen om at de trolig er en økonomisk byrde.

– De bruker ordet trolig. Det må kunne verifiseres om vi er en tapspost eller ei, sier han, og legger til:

– Hvis vi er en tapspost, får de endre på situasjonen slik at de kan tjene litt penger, eller i alle fall gå ut med null.

– Utgiftene overstiger betalingen

Havnefogd Rune Hvass i Arendal sier reaksjonen til beboerne både er forståelig og forventet.

Han står likevel fast på at havna taper penger på å ha båtfolket boende.

På spørsmål om hvorfor ordet trolig er brukt i vedtaket, sier han at det er vanskelig å fordele kostnadene i gjestehavna på hver enkelt.

– Vi har elektrikerfirma som sjekker at anlegget er sikkert. Det er en betydelig kostnad som ligger på oss som offentlig driver, som vi må få en inndekning for.

Han trekker også frem vask, renhold og inspeksjon av havnas sanitæranlegg som utgiftsposter.

– Der overstiger utgiftene våre langt det som betales for tjenesten. Da må vi hente pengene et annet sted.

– Et generelt problem

Kongelig Norsk Båtforbund er Norges største landsdekkende interesseorganisasjon for båtforeninger og fritidsbåtbrukere.

Generalsekretær Stig Hvide Smith forteller at båtlivet over hele landet er under press.

– Dette er et generelt problem vi ser over hele landet. Ofte er det snakk om indrefileten av eiendom som kommunen ønsker å bruke til andre formål, og det er forferdelig trist for dem det gjelder.

Han trekker frem et eksempel fra Bestumkilen i Oslo. Der står 1500 opplags- og båtplasser i fare for å forsvinne.

– Vi har forståelse for at kommunene har behov for mer plass. Problemet er at det sjeldent tilbys et realistisk alternativ til båteierne.

Smith mener det er viktig at kommunene er lydhøre, om man ønsker et maritimt friluftsliv.

– Og fastboende må få tilbud om permanente ordninger. Hvis ikke står man med samme problem igjen om ti år, sier han.

Har tro på løsning

Beboerne selv sier at de ønsker dialog for å finne en løsning som gjør at de kan likevel kan bli boende.

Også havnefogden åpner for at situasjonen kan være mulig å løse, men understreker at avgjørelsen ligger hos havnestyret.

– Jeg synes det er betimelig at beboerne tar kontakt med havnestyrets leder, forklarer sin posisjon og ber om en fornyet behandling.

Det har Hilde Lepson gjort. Som leder i Arendal gjestehavn båtforening er hun invitert inn i havnestyrets neste møte 11 mai for å si sin mening.

Hun har tro på at de finner en løsning som gjør at de kan bli boende på vinterstid.

Enn så lenge er det usikkert hvor hun og ektemannen skal bo fra høsten av.

– Arendal kalles båtbyen Arendal. Da må de legge til rette for båtfolk, sier Rein Lepson.