Danner nytt trossamfunn – vil holde «vranglærere» unna

Det har ligget i kortene lenge, men nå er det klart: På regionårsmøtet 25. mars i Normisjon dannes et nytt luthersk trossamfunn. En av pådriverne er Kurt Hjemdal i Grimstad. Han er tidligere prest. Nå er han utmeldt av kirken.

– Jeg har fått en rekke telefoner fra folk som trenger et kirkesamfunn å tilhøre etter å ha meldt seg ut av Den norske kirke, sier Hjemdal.

Bakteppet er Kirkemøtets vedtak i ekteskapssaken. Ved å si ja til vigsel av mennesker av samme kjønn mener Hjemdal kirken har brutt med Bibelen. Sagt på en annen måte: kirken har åpnet for vranglære.

Et utvalg i Normisjon region Agder har utredet opprettelse av nytt trossamfunn, og nå er vedtekter og ordninger klare. Regionstyret støtter forslaget, og om få uker gjør altså regionårsmøtet det endelige vedtaket. Ifølge Hjemdal er det interesse for saken flere steder i landet.

• Les: – Forholdet mellom kyrkja og bedehuset er blitt betent

– Boikott vranglærerne

Mens Normisjon i Agder danner sitt eget trossamfunn, blir det på grasrota i Den norske kirke snakket om hvilke menigheter som er bra og hvilke som bør unngås.

– Menigheter med liberale prester bør boikottes, oppsøk heller en menighet hvor prestene er konservative, er oppfordringen.

Flere menigheter splittes, og tidligere trofaste kirkegjengere forsvinner ut av aktivt menighetsliv.

Felleskirkelige arrangementer strander også fordi de fleste frimenighetene ikke vil samarbeide med «liberale» prester.

• Les: Homostriden kan stoppe årelangt samarbeid

I et åpent brev til organisasjons- og kirkeledere i Kristiansand skriver domprost Bjarne Sveinall at prestene ikke ønsker å bli spilt ut mot hverandre som A- og B-lag.

– Vi som åpner for dette nye, omtales av noen som vranglærere. Det er sterkt å høre, og det setter i gang ulike følelser i oss, alt fra sårhet til sinne, skriver Sveinall i brevet som først ble gjengitt i Fædrelandsvennen.

I Kristiansand gjorde de tverrkirkelige Fellesmøtene det klart at det var uaktuelt å ha prester som vier likekjønnede, i ledelsen. De «liberale» prestene slipper heller ikke til på talerstolen.

Ifølge avisen Vårt Land har Pinsebevegelsens lederråd sendt en veiledning der pinsemenigheter frarådes å bruke «liberale forkynnere» og å ha gudstjeneste- og prekenfellesskap med dem som «godtar likekjønnet ekteskap».

– Bryter med Luther

Den tidligere presten og bibelskolelæreren i Grimstad, Kurt Hjemdal, vrir skruen enda et hakk til ved å si at Den norske kirke nå ikke kan kalles en luthersk kirke:

– Det er ikke lenger «Skriften alene» som bestemmer kirkelæren. Når Kirkemøtet overkjører Bibelen og innfører likekjønnet vigsel, blir det første gang Den norske kirke innfører en kirkelære i strid med Skriften, sier Hjemdal.

– Men tidligere har kirken med Bibelen i hånden nektet kvinner å bli prester. Er Guds ord så klart?

– De sakene kan ikke sammenlignes. Der talte Paulus etter alt å dømme om at kvinner ikke skulle småprate under gudstjenestene, sier Hjemdal.

• Les: Flykter fra ny vigselsliturgi

– Bibelen har sterke ord om å dømme

Domprost Sveinall sier han har jobbet med vigselsspørsmålet i 15 år.

– Prester med et nytt syn, er ikke bibeltro, hører vi ofte. Men bibelen er en kilde til tro og liv for oss alle. Den må leses, men også tolkes inn i vår tid.

Han avviser at Den norske kirke nå bryter med Martin Luther og reformasjonen.

– Bibelen må tolkes. Møter med mennesker kaster nytt lys over tekstene. Som prester har vi et stort nedslagsfelt i byen, og vi møter alle slags mennesker, mange slags liv.

– Det er et stort ansvar å stemple noen som vranglærere ut fra én sak og oppfordre mennesker til å holde seg borte fra kirkene de tilhører. Bibelen har sterke ord om det å dømme andre. Men den samme boken er full av ord om å elske hverandre, strekke seg langt, bære over med hverandre.

Sveinall sier han er glad for at lederen av Troens Bevis, Rune Edvardsen, ikke legger seg på boikottlinja.

Heller ikke Normisjon sentralt har oppfordret til utmeldelser.

Lokalt i Kristiansand har Misjonskirken brutt samarbeidet med menigheter i Den norske kirke fordi én eller flere av prestene har et homofilisyn de ikke er enige med. Men sentrale teologer i det samme kirkesamfunnet, som Ingunn Folkestad Breistein og Hallvard Hagelia, ber folk samarbeide.

– Calmeyergatelinjen

Kirkehistoriker og rektor på Menighetsfakultetet, Vidar Leif Haanes, tror konfliktene etter Kirkemøtet er blitt skarpere enn mange hadde trodd på forhånd.

– Ikke minst på Sørlandet har uroen vært stor.

Haanes ser paralleller til Norge på 1920-tallet. Da samlet 950 misjon- og kirkeledere seg til kamp mot liberal teologi i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo. 1700 billetter ble solgt til folk som ville følge debatten.

Ole Hallesby var en av dem som sto i spissen for invitasjonen til møtet. Der ble de enige om at de frivillige organisasjonene skulle avstå fra alt frivillig samarbeid med de såkalte liberale teologene. Denne ikke-samarbeidslinjen er gått inn i norsk kirkelig tradisjon under navnet Calmeyergatelinjen.

– Calmeyergatelinjen var en form for læretukt som har klare paralleller til i dag, sier Vidar Haanes.

– Forskjellen fra den gang, var at da var statskirken fundamentet. Så møttes de som var uenige med presten, på bedehuset. Nå finnes nye alternativer. Norsk Luthersk Misjonssamband har etablert eget kirkesamfunn, og Normisjon har dannet menigheter med både dåp og nattverd. Den muligheten hadde de ikke i 1920.

– Perifert forhold til kirken

Haanes sier at det i dag har vokst fram en generasjon som har et perifert forhold til Den norske kirke.

– De har sitt åndelige hjem på bedehuset, og vil gjerne ha alt på ett sted: også dåp og nattverd. Dette er en ny historisk situasjon. Det skjer en akselerering i dannelsen av nye forsamlinger. Det finnes IMI-kirker tilknyttet Normisjon flere steder i landet. Men fram til nå har de ikke meldt seg ut av Den norske kirke.

Haanes synes det er spesielt at det er på Agder, i Normisjon-miljøet rundt Arendal og Grimstad, at det første trossamfunnet med røtter i Normisjon dannes.

– Menighetene i Grimstad har hatt teologisk konservative prester. Allikevel har Normisjon hatt sine alternative gudstjenester i Norkirken parallelt.

– Har Kurt Hjemdal rett når han sier at Den norske kirke har fjernet seg fra reformasjonen og Martin Luthers fokus på «Skriften alene»?

– Også Martin Luther og reformasjonen må tolkes. Utsagn som «Skriften alene» og «nåden alene» er også tolkninger. Luther gikk langt i å framholde Kristus som det sentrale, og han stilte spørsmål ved flere skrifter i Det nye testamente som han ikke var enig i. Det gjaldt blant annet Hebreerbrevet, Jakobs brev og Johannes' åpenbaring.

Haanes nevner uttrykket «semper reformandi» – «alltid i reformasjon».

– Særtrekket i reformasjonskirkene er å være i prosess – å ikke låses fast.

Altså skal man være forsiktig med å ta reformasjonen til inntekt for sin egen tolkning av det som skjer.

– Uenig med flertallet – men maner til samhold

Biskopen i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, har det klassiske synet på ekteskapet. Men han synes det blir å karikere andre mennesker når man sier at kirken har brutt med reformasjonen og prinsippet «Skriften alene».

– Alle biskopene har ønsket å arbeide seriøst med Skriften. Flertallet er kommet til en annen konklusjon enn meg. Jeg mener konklusjonen de har kommet til ikke er riktig, og at de derfor ikke har god nok teologisk dekning for det de gjør. Men det er feil å si at de ikke tar Skriften på alvor.

Reinertsen ber folk holde sammen til tross for uenighet.

– Kirken er delt. Jeg har kjempet for at det klassiske synet på ekteskapet også skal ha en plass. Biskopene mener at spørsmålet om likekjønnet ekteskap ikke er kirkesplittende. Dermed kan de to synene leve side om side i vår kirke.

Men mange synes dette er vanskelig. Reinertsen sier at enhver er fri til å velge menighet.

– Vi kan ikke nekte folk å foreta slike valg. Men jeg oppfordrer folk til å gå der de hører til. Det er fullt mulig å være med i en menighet hvor man er uenig med presten. Og så kan man samtidig stå fast på sitt syn, sier Reinertsen.