Hussein trengte sjåførlærer - bygda stilte opp

Syriske Hussain (23) trengte sjåførlærer, men hadde ingen familie eller venner som kunne hjelpe. Da stilte Vennesla-bygda opp.

Hussein (23) fikk sjåførhjelp

Førerkortet gjør det enklere å bli ferdig med siste år på videregående. Deretter drømmer Hussein om jobb som apotektekniker.

Foto: KAI STOKKELAND / NRK

– Dette betyr så mye. Nå kan jeg lettere søke på stillinger, sier Hussein Khadija fra Syria.

Familien ble splittet da krigen raserte Aleppo. Hussein Khadija flyktet gjennom flere land og endte i Vennesla i Agder for seks år siden.

Nytt land. Nye ting. Sakte falt brikkene på plass.

Sted å bo. Skolegang. Jobb på Meny-butikken i nabolaget.

Men hvem kunne lære Hussein å kjøre bil?

Hussein (23) fikk sjåfør-hjelp

En lettet sjåfør ringte sin lærer med nyheten - og fikk gratulasjoner tilbake.

Foto: PRIVAT

– Har du tid? Automatgir?

Han har ingen familie rundt seg. Ingen venner hadde bil med automatgir.

Da grep lokale ildsjeler til tastaturet.

«Kan noen tenke seg å hjelpe en ung gutt fra Syria med å øvelseskjøre?» spurte Sally Vennesland på Facebook.

Salgssjef Geir Nordahl i Vennesla-bedriften Scan Trade hadde stasjonsvogn med automatgir.

– Jeg tenkte det kunne være hyggelig. Det er ikke så mye som skal til. Så jeg hjalp til med en del kjøreturer, forteller Nordahl.

– Det gikk fint. Som for alle unge sjåfører måtte det ryddes opp i noen ting.

Nylig kom telefonen. 23-åringen bestod eksamen. «Geir, jeg klarte det!».

Og Nordahl postet en gratulasjon, som raskt fikk hundrevis av kommentarer.

– Jeg ønsket bare å vise at alle kan bidra litt. Gjøre en forskjell, sier læreren med det varme hjertet - og automatgir.

Hussein (23) fikk sjåførhjelp

– Jeg vil jobbe og være aktiv. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg fikk, sier Hussein Khadija.

Foto: KAI STOKKELAND / NRK

Kjæreste neste

Khadija har jobbet og spart penger til førerkortet. Han trives i Vennesla nord for Kristiansand.

Men livet 17 kilometer fra et større bysentrum krever ofte bil.

– Man må nesten ha bil her i Vennesla. Livet blir litt stress uten. Nå har jeg flere muligheter, sier 23-åringen.

Han ser fram til å bli ferdig med siste år på videregående. Aller helst vil han jobbe som apotektekniker.

Gjerne på sykehus. Eller sykehjem.

Egen bil har han ikke råd til ennå, men det kommer. Gamle drømmer blir til virkelighet. Nye oppstår.

Khadija har lenge drømt om å se igjen sin mor, som nå er i Tyrkia.

Og en kjæreste hadde vært fint.

– Det er ikke lett. Jeg håper det kan skje en dag, sier Hussein Khadija.

– Man får bare være litt tålmodig. Så kommer det.