Bygda som nekter å dø

Vi møtes i de gamle bankbygget midt i sentrumsgata i Engesland, øverst i Birkenes kommune. Her står det gamle bankskiltet fortsatt på veggen, i likhet med pengeskapet i hjørnet.

Nå er lokalet blitt omdøpt til Verdibanken. Det er her bygdefolket har lagt sine planer for å stanse bygdedøden. Her bestemte de å kjøpe egen bensinstasjon og å overta butikken.

Trond Eirik Jaabæk viser stolt frem en ny plan. På store plansjer med moderne servicebygg og boliger.

– Vi planlegger Engeslandstunet. En liten økolandsby der folk kan leve i pakt med naturen. Dyrke sin egen mat og ha lett tilgang på flott natur. Dette passer bra inn med trendene vi ser.

Han forteller at bygdefolket ikke vært beskjedne i planene. De har valgt det renommerte arkitektfirmaet Snøhetta for å tegne prosjektet som skal bli bygdas nye stolthet.

• Les også: Flere kommuner vil gjøre som Bø: – Helt uforsvarlig, sier professor

Kjøpte bensinstasjon

Engesland er langstrakt bygd med store avstander mellom husene, plassert midt mellom Evje og Birkeland. Selve sentrum er fort unnagjort med noen hvite eldre trebygg, og med et par julelys strukket over gata.

Bygda har klart det mange andre bygdesamfunn ikke har. De har beholdt skolen og barnehagen, til tross for et innbyggertall på bare 500.

Og kanskje like viktig, bensinpumpa. Den er også kjøpt og driftet av lokalbefolkningen.

– Alternativet ville vært å kjøre 3 mil for å fylle drivstoff. Det er brysomt og upraktisk.

Ordene kommer fra Frants Aaneland som har svippet innom for å fylle diesel på traktoren.

Han er i ferd med å rydde kulturlandskap og han er glad for iveren for å redde bygda.

– Det viktigste er at vi får flere arbeidsplasser. Vi trenger gründere her.

Mer en bare en butikk

Butikken er det viktigste stedet på Engesland. Det litt slitne lokalet fra femtitallet fungerer også denne dagen som et sentralt samlingspunkt. Og den er ingen selvfølge.

– Vi hadde ikke hatt butikk hvis ikke bygdefolket selv hadde tatt grep. Aksjene eies nå av folk her. Når det varetellinger stiller folk opp på dugnad, sier Jaabæk.

Denne dagen deler butikken ut julestrømper til barna i Engesland. Småbarnsmor Helen Eretveit bodde lenge borte, men valge å komme tilbake til hjembygda.

– Det er samholdet her som gjør at folk trives og kommer tilbake. Folk er villige til å gå langt for bygda si og for å redde lokalsamfunnet.

Den daglige lederen, Martijn Huisman flyttet her fra Nederland med familien for fem år siden. Han er imponert over engasjementet og tror på en økolandsby med nytt butikkbygg.

– Å sikre en framtidig og moderne butikk er veldig viktig. Dette er ikke bare en butikk. Den er så mye mer i et sånt bygdesamfunn.

– Skal ikke bli en kirkegård

Et regjeringsoppnevnt utvalg la nylig frem en rapport som gir bygdene 10–20 år på å unngå å dø ut. Utvalgsleder Victor Norman sa da følgende:

« Hvis vi ikke gjør noe blir Distrikts-Norge et gamlehjem i naturskjønne omgivelser. Hvis distriktene først blir et gamlehjem, og deretter en kirkegård, da har vi tapt hele kampen om distriktene i Norge.»

I Engesland har kampen for å unngå dette pågått lenge.

– Vi gir oss aldri. Vi har et stabilt folketall, og vi ser at også yngre folk kommer til bygda, sier Trond Eirik Jaabæk. Han er en av flere ildsjeler som har brukt mye av tida på å kjempe for Engesland.

Drømmen

Midt i sentrum sitter Arnt Olav Furholt i bilen sin. Han er født og oppvokst i bygda og sitter i kommunestyret. Han er glad for at økolandsbyen akkurat har fått grønt lys i kommunestyret.

– Det er et skritt nærmere. Vi vil gjøre alt vi kan for at bygda skal overleve.

Men tross den sterke dugnadsånda og interessen for eget nærmiljø. Også Engesland er avhengig av at noen utenfra vil satse for å få til drømmen.

– Vi har utrolig bra planer for å skape ny giv i bygda. Men foreløpig har ingen investorer meldt sin interesse, sier Trond Eirik Jaabæk.