Buskaset blir til kjøtt

Først ville Valle-ordføreren bygge verdens største sauefjøs i bygda.

Nå forsøker Bjørgulv S. Lund med et nytt prosjekt. Han starter et aksjeselskap som skal drive kjøttproduksjon med Hereford-kyr.

Så langt har hatt fått med seg 15 investorer, blant dem Lillesands ordfører Arne Thomassen som nå risikerer å få ei ku oppkalt etter seg.

Og snart kommer de første dyrene.

HØR Valle-ordførerens nysatsing

Kommer om tre uker

Om tre uker skal de første gravide Hereford-kyrne være på plass i Valle. Gjennom beitingen skal kyrne være med på å holde kulturlandskapet i hevd, og som orfører Bjørgulv S. Lund sier det:

–Nå vil vi gjøre buskaset om til kjøtt, og vil kunne tilby kortreist kjøtt fra Valle.

Buskaset blir til kjøtt

– For oss er det viktig å få opp aktiviteten i landbruket, både av hensyn til aktiviteten i kommunen, og for å bevare og pleie kulturlandskapet i bygda, sier ordfører Bjørgulv S. Lund.

Kalles opp etter Thomassen

Investorene kommer både fra innlandet og fra byene på kysten, sier han.
- Blant andre er min kollega i Lillesand, Arne Thomassen, blant dem som er med på prosjektet, så vi må vel kalle opp et av dyra etter ham. Og siden det dreier seg om kyr, må det vel bli Arnhild eller noe slikt, ler Valle-ordføreren.

– Hvordan går det med planene om et stor sauefjøs i Valle?

– Dette initiativet betyr ikke at planene er lagt på is, sier ordfører Bjørgulv S. Lund, - men det vil nok bli et noe justert opplegg. Så vi starter i det små, med kjøttproduksjon gjennom et nytt selskap i Valle som kan utvikle dette videre. Det som er viktig for oss er å skape optimisme i landbruket i bygda.

Ordføreren mener det er nødvendig med nytenkning og store grep for å skape optimisme i Setesdal, og det vil han gjøre ved hjelp av en blanding av Hereford- og Charolais- kveg.

Opprinnelig fra England

Hereford stammer opprinnelig fra England, i grevskapet Herefordshire. Området var tidlig kjent for gode kjøttdyr. På 1700-tallet ble avlsarbeidet intensivert, og den første stamboka ble opprettet i 1846. Stamboka er lukket, det vil si at for å kunne defineres som Hereford må begge foreldrene befinne seg i stamboka.

I Norge ble de første hereford-kyr importert rundt 1950. I dag formidles sæd fra Hereford-okser gjennom GENO. Det insemineres årlig cirka 1 000 dyr med sæd fra Hereford [1]. Hereford er en av de mest utbredte kjøttferasene i verden. Oppdrettere av Hereford i Norge er organisert i Norsk Herefordforening.