– For meg handlet det bare om å eksistere

– Jeg hadde tårer i øynene flere ganger da jeg ble vist rundt. Om kvelden la jeg meg i senga her og tenkte at her har det ligget et barn som kunne vært meg, sier Heidi Skuterud (48).

Hun er toppleder i et advokatfirma som blant annet jobber frivillig for Stine Sofie Senteret.

Nylig bodde hun selv på senteret i forbindelse med et seminar. Der fortalte hun historien sin til hundre ansatte som jobber tett på barn i krise.

Heidi var mellom 10 og 12 år da overgrepene startet. Hun har fortrengt mye og husker derfor ikke akkurat hvor gammel hun var. Overgrepene varte fram til konfirmasjonsalder.

I dag kan hun ikke forstå hvorfor hun ikke fortalte moren om overgrepene før.

– Jeg klarte ikke å se en utvei. I dag har jeg akseptert at jeg ikke var i stand til å si fra før, og at det ikke var min skyld.

Ifølge dommen ble personen som sto bak overgrepene dømt til åtte måneder fengsel, fire av dem betinget.

– Hadde nok ikke følt meg så alene

Heidi skulle ønske at Stine Sofie Senteret hadde eksistert da hun som 14-åring fortalte moren om seksuelle overgrep hun var utsatt for av en nærstående person.

– Da hadde jeg nok ikke følt meg så alene, annerledes og mislykket. Jeg hadde også fått venner for livet som jeg kunne snakket med for å bearbeide det.

Heidi jobber i advokatfirmaet Wikborg Rein. Firmaet har det siste halvannet året jobbet pro bono for Stine Sofies Stiftelse, blant annet med juridisk veiledning og med den årlige rapporten Barnas Havarikommisjon.

Allerede tidlig i samarbeidet ga 48-åringen uttrykk for at hun var villig til å dele historien sin om det kunne hjelpe andre.

– Jeg har aldri fortalt historien min til så mange før, men det betyr noe for meg å hjelpe andre som er i samme situasjon, sier hun.

Skuterud er opptatt av at barn og unge som opplever overgrep får god og riktig hjelp. Det fikk hun ikke selv, ifølge henne.

– Jeg fikk god hjelp fra min mor og mine nærmeste, men hjelpeapparatet var fraværende.

Hun fikk noen timer hos en sosionom som ga uttrykk for at Heidi ikke reagerte slik hun burde. Tenåringen gikk nemlig på skolen hver dag og gjorde det bra der.

– Hver gang jeg var hos sosionomen følte jeg meg bare helt mislykket. Det førte til at jeg gikk inn i en lang fase hvor jeg fortrengte det jeg hadde opplevd.

Fyller et tomrom

For Heidi var det spesielt å besøke Stine Sofie Senteret for første gang.

Hun tror det hadde gjort en forskjell om hun hadde fått et liknende tilbud for 30 år siden.

– Jeg tror ikke jeg hadde kommet så langt ned i kjelleren. For jeg fikk sterk dødsangst og var langt nede psykisk i starten av 20-åra. For meg handlet det bare om å eksistere, forteller hun.

48-åringen mener Stine Sofie Senteret fyller et tomrom i det offentlige hjelpetilbudet. Hun er overrasket over at mange barn og unge som er i samme situasjon som hun var ikke får bedre hjelp, nå 30 år senere.

– Det står verre til enn jeg hadde trodd. Å høre at det ikke automatisk står et apparat klart, sjokkerer meg.

Vil ha mer hjelp til pårørende

Heidi tror også det hadde vært uvurderlig for moren å møte andre foreldre i samme situasjon.

– Da kunne hun fått et nettverk rundt seg til å håndtere det.

Hun mener de som står nær noen som er utsatt for overgrep bør få mer hjelp.

– I mitt tilfelle var det en mor. Mer hjelp til nærstående, er til stor hjelp for barnet også. Denne hjelpen er ofte helt fraværende og kan føre til at temaet blir tabubelagt også innad i familien, sier Heidi.

Hennes andre budskap er at folk rundt, inkludert hjelpeapparatet, må møte barn som har vært utsatt for overgrep med åpenhet og nysgjerrighet.

– Mange er usikre og det kan oppleves som en avvisning for et barn. Er du usikker så gi uttrykk for det. Du kan for eksempel si «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, men hva trenger du?»

Lever et godt liv

Stian Tobiassen er psykologspesialist og ansvarlig for fagutvikling ved Stine Sofie Senteret.

Han mener at historien til Heidi viser at alle, i alle samfunnslag, kan rammes av overgrep.

– Heidi er samtidig et eksempel på at det kan gå bra. Det er håp. Hun hadde folk rundt seg som trodde på henne og støttet henne, sier Tobiassen.

For Heidi er det viktig å vise at det finnes en vei ut av det vonde.

Selv gikk hun på en psykisk smell tidlig i 20-åra, men fikk da god hjelp over lang tid. Hun lærte seg metoder for å sortere og håndtere minner, tanker og følelser.

I dag lever hun et godt liv. Hun er gift og har to voksne barn på 18 og 21 år.

– For andre som har opplevd det samme som meg er det viktig å vite at det finnes en vei ut, selv når det ser som svartest ut, sier Heidi Skuterud.