«Grande & The Autostrada» heter hans nye album, spilt inn i Bergen hos den tidligere Barbie Bones vokalisten Yngve Sætre.
Grande fikk Spellemannsprisen i bluesklassen i 2008 for et debutalbum produsert av nettopp Sætre. Sætre selv vant i produsentklassen året etter.
Kjetil Grande er en populær studiogitarist hos mange norske musikere. Derfor har det gått fem år siden hans forrige egne plate.
– Det var på tide nå, innrømmer han selv.
Gitaren bygger bandet
Den dyktige gitaristen understreker gjerne at han er nøye på at gitaren ikke skal «frese» over låtene, men brukes til å bygge bandet og lydbildet. Teknikken og lyden skal tilpasses helheten, mener Grande.
Selv om hans debutalbum ble kåret som årets norske bluesalbum i 2008, regner han seg ikke som bluesgitarist. Han nøyer seg med å betegne musikken som «amerikansk».
Han holder seg til engelske tekster, frembrakt i en litt spesiell prosess.
– Jeg begynner med en melodi som jeg lager engelsklignende vokal til. Kanskje oppdager jeg at jeg har prøvd å fortelle noe, og det blir etter hvert en tekst ut av det, forteller Kjetil Grande, som ikke vil skrive på norsk og bli «stengt inne» i et norsk univers.
Snakket gitar med Clapton
Han har hatt mange forbilder og gitaridoler fra guttedagene; gamle 30-talls blues artister, Jimmy Page fra Led Zeppelin, Jimi Hendrix, Paul Kossoff fra Free – blant andre. Men gleden var ekstra stor da en av de aller største heltene i 2008 ba ham varme opp for seg i Bergen.
Eric Clapton hadde hørt Grande på Myspace på nettet, likte det, og kom selv og hørte på den unge nordmannens oppvarming før han selv gikk på scenen.
– Etterpå fikk jeg møte Clapton og snakke gitarspill og annet med ham. Det var stort, og jeg har jo tenkt på at ikke bare er Clapton min gitarhelt, han er jo også helten til mange av mine andre helter også, sier gitarist Grande.
I ettermiddag besøker Grande Sørlandsscenen. Og i morgen skal en entusiastisk anmelder bedømme platen hans i Musikksnakk.
