Flere betaler seg ut av dårlig samvittighet

Stadig flere pårørende velger å betale andre for å slippe å stelle graven selv. Firmaer med kirkegårdsservice opplever økt pågang, og årsaken er ofte dårlig samvittighet.

Stadig flere pårørende velger å betale andre for å slippe å stelle graven selv. Firmaer med kirkegårdsservice opplever økt pågang, og årsaken er ofte dårlig samvittighet.

Arild Floer Evensen hjelper stadig flere med å stelle graven.

– Jeg liker å la andre gjøre det jeg ikke liker eller kan gjøre, sier Asbjørn Ølnes på vei til familiens gravsted i Froland.

Han er mye på reise, men vil som de fleste ha et velstelt gravsted.

Asbjørn Ølnes

Asbjørn Ølnes er en travel mann, og ansetter andre til å ta seg av gravstellet.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– Det bringer alltid frem minner å komme hit. Det viktigste er jo at jeg kommer når jeg kan, ikke at jeg nødvendigvis steller blomster, sier Ølnes.

Derfor har han engasjert et privat firma som holder graven velstelt hele året. Og det er han ikke alene om.

Travel hverdag gir økt pågang

Firmaet som gjør jobben startet med én mann for åtte år siden. Nå har de utvidet til fem fylker, fordi pågangen bare øker.

– Gravsteder er folks dårlige samvittighet. Hverdagen er tøff og gravstellet faller ofte mellom to stoler, sier daglig leder i Norsk kirkegårdsservice, Nils Morten Saur.

Saur, daglig leder norsk kirkegårdsservice

Daglig leder i Norsk kirkegårdsservice, Nils Morten Saur.

Foto: Pål Tegnander / NRK

Ansatt Arild Floer Evensen forteller at det er mulig å kjøpe hjelp til det aller meste på grava, året rundt.

– Ja, vi holder på fra mai til oktober. I tillegg er det noen som vil ha en krans og lykt til graven ved juletider eller allehelgensdagen, sier Evensen.

– Gravstell er en viktig del av bearbeiding

Men de som arbeider med sørgende, mener det kan være viktig for en del pårørende å ta gravstellet selv.

– Ja, vi vet at det kan være en viktig del av bearbeiding av sorg og tap. Da er det viktig å si at man har mulighet til å gjøre dette selv, og ikke kun sette det bort til andre, sier prost i Arendal, Kolbjørn Gunnarson.

Men for Ølnes veier resultatet tyngst.

– Folk som kommer hit og ser på dette tror kanskje at det er jeg som har grønne fingre. Det stemmer overhode ikke, men det ser jo slik ut, smiler han.