Hopp til innhold

Ba oss huske å stille klokka, men beklaget at det skjedde

Natt til søndag ble klokka stilt én time tilbake og døgnet ble litt lengre enn vanlig. Det beklager «tidsministeren».

Iselin Nybø med klokke

Næringsminister Iselin Nybø beklager at vi får en ekstra time i 2020.

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsminister Iselin Nybø, som har ansvar for Justervesenet og for nøyaktig tid her i landet, beklager det som skjer.

– Som tidsminister beklager jeg på det sterkeste at 2020 blir enda en time lenger. Dette har allerede vært et svært krevende år for veldig mange, sier hun i en artikkel på regjeringen.no.

Til NRK sier Nybø at vi også kan velge å se lysere på det.

– Akkurat nå på søndag får vi én time mer. Selv om året har vært hardt nok, så gir det også en time ekstra til å gjøre noe kjekt, jobbe eller kanskje sove litt lenger.

– Rett og rimelig

En kvinne på gata i Kristiansand synes det bare er rett og rimelig at næringsministeren beklager.

– Jeg er oppvokst med mørketid. Jeg går i koma og blir så sur, så sur. Jeg blir kanskje glad igjen om to uker, sier hun med nordlandsdialekt.

Spørrerunden i Kristiansand viser at folk har veldig forskjellig syn på at klokka stilles frem og tilbake.

For noen har det absolutt ingen betydning, mens andre synes det er veldig godt å få en ekstra time nå på høsten.

– Det blir lysere om morgenen. Det gjør det lettere å stå opp, sier én av de spurte.

– Hvis det er fornuften som styrer dette, er jeg enig i alt som har med fornuft å gjøre. Det er vel landbruket som er mest avhengig av dette, sier en mann på 86.

Han påpeker at det ikke er vanskelig å komme seg opp om morgenen når man er gammel.

En langt yngre mann ville helst hatt én og samme tid hele året. Det synet deles av mange, skal vi tro en uhøytidelig spørreundersøkelse NRK gjorde i 2018.

Da ønsket ni av ti en slik ordning.

Hør hva folk på gata i Kristiansand mener om å stille klokka.

Uklart hvordan det går med forlaget om å avvikle ordningen

I 2018 la Europakommisjonen fram forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Det er foreløpig ikke klart om man vil jobbe videre med forslaget i EU.

– Nå er det fortsatt slik at vi stiller klokka. Vi venter fortsatt på at EU skal fatte en beslutning rundt dette. Parlamentet har bestemt seg for å avvikle sommertid, men rådet har fortsatt ikke behandlet saken. De har ikke funnet tid til å gjøre det nå i høst, sier Nybø.

Men selv om EU skulle si endelig «nei» til sommertid, så betyr det ikke at Norge automatisk følger etter.

– Det har vi ikke bestemt oss for, men det er naturlig å avvente hva EU gjør før vi selv tar en beslutning, sier næringsministeren.

Omstridt

Ideen om å stille klokka ble fremsatt av den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin i 1784. Begrunnelsen var å spare energi. Hvis de daglige aktiviteter i større grad kunne foregå i dagslys, ville man bruke mindre olje til oljelampene.

Det gikk mer enn 130 år før ideen ble satt ut i praksis.

Det skjedde først i land som var krigførende under 1. verdenskrig, som Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Etter første forsøk i Norge i 1916, og flere prøveperioder etter det, ble ordningen på nytt innført i 1980. Da hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellig start og slutt.

Ordningen har vært omstridt lenge. Også her til lands.

– Mange har en mening om at vi har sommertid og vintertid. Mange skulle nok ønske at vi ikke stiller klokka – særlig de som har unger eller sliter med å forholde seg til at tiden endrer seg. Enn så lenge må vi stille til vintertid og sommertid, sier Norges «tidsminister».

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 23 1,14 kr
Dyrest kl. 07 1,48 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,5 kr 25 min.
  • Dusje 5,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,3 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,5 %