Falsk alarm koster samfunnet dyrt: Ber båteiere bruke sprittusj på båten

Torsdag morgen denne uka måtte redningsskøyta, luftambulansen og brannvesenet rykke ut da det kom melding om en drivende vannskuter utenfor Lillesand i Agder.

Som mange ganger før skulle det vise seg å være falsk alarm.

Eieren, som ikke hadde vært ute på sjøen, var i god behold. Skuteren hadde trolig slitt seg.

Redningsselskapet opplyser til NRK at de hittil i år har rykket ut mer enn 300 ganger på grunn av drivende farkoster. Minst hvert fjerde oppdrag har vært unødvendig.

– I veldig mange tilfeller blir det iverksatt unødvendig store redningsaksjoner, der vi med én telefon kunne ha avklart at eieren er trygt på land og at det kun handler om en båt som har slitt seg fra fortøyningene, sier beredskapskoordinator Tony Johansen.

Hendelser som den i Lillesand, gjør at flere nok en gang tar til orde for å merke båter og andre farkoster på sjøen.

– Om de er merket, kan vi kontakte eieren med en gang og raskt få avklart om noen er savnet, sier leder i Redningsselskapets redningskorps Kristiansand, Frode Hatlem.

Han sier dette kan gjøres ved å registrere båten i Redningsselskapets Småbåtregister eller ved å bruke tusj.

– På små båter, som kajakk og kano, hadde det vært til god hjelp om eierne bare skrev telefonnummeret sitt med en sprittusj.

Hatlem sier det kan forkorte leteaksjoner betydelig.

Ønsker et offentlig, obligatorisk register

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), som jobber for båtfolkets interesser, ønsker imidlertid et offentlig, obligatorisk båtregister.

– Den viktigste grunnen er sikkerhet på sjøen, men et slikt register vil også gjøre det lettere å registrere overtredelser og å finne båter som er stjålet, sier generalsekretær Stig Hvide Smith.

Han mener det også er viktig med tanke på miljøet.

– Det er en del uansvarlige båteiere som bare lar båten drive av gårde når den ikke har noen særlig verdi lenger. I dag får man ikke tak i eierne. Det bør man, slik at båtene kan komme til gjenvinning.

KNBF ønsker et register tilsvarende det vi har for biler.

De foreslår å videreføre Sjøfartsdirektoratets NOR-register, fordi de mener et offentlig register er det eneste riktige.

– Det vil sikre at data ikke blir misbrukt. Et slikt system vil også være forsvarlig over tid, sier Smith.

KNBF har lenge jobbet for en slik ordning, men så langt ser det ikke ut til å bli noe av.

– Vi opplever at dagens regjering ikke viser noen særlig vilje til å bruke penger på et slikt register. Det synes vi er veldig leit, sier Smith.

Ingen planer

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Grunde Kreken Almeland (V), bekrefter at de ikke har noen planer om et obligatorisk småbåtregister.

– Det vil pålegge borgerne nye plikter og ha kostnader for den enkelte og staten, som vi ikke ønsker å være med på å innføre, sier han.

Almeland er enig i at det er en fordel at folk registrerer seg, men viser til de frivillige ordningene.

– De kan bruke Småbåtregisteret eller Skipsregisteret. Disse gir en god oversikt, sier han.

– Da kan det ligge én i vannet også

Nå som det er høst, ser ikke Redningsselskapet bort fra at det kan bli flere unødvendige leteaksjoner.

– Er det nødvendig å trykke på «den store knappen» når det ligger en vannskuter og flyter?

– Da kan det potensielt ligge en person i vannet også, én som trenger hjelp raskt, sier Hatlem.