NRK Meny
Normal

Pålagt å kutte etter rekordår for domstolen

Lederen av Aust-Agder jordskifterett er bekymret for kutt og lange ventetider i domstolene. – Finn deg en annen jobb, antyder Frp's justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen.

Torbjørn Mykland

Jordskifterettsleder i Aust-Agder, Torbjørn Mykland, forteller om rekord i innkommende saker i fjor. Samtidig er domstolene pålagt effektivisering og må spare millionbeløp.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Aust-Agder jordskifterett har aldri behandlet flere saker enn domstolen gjorde i fjor.

Rekorden kommer samtidig som det varsles dype kutt i norske domstoler. Resultatet må bli lang ventetid, mener jordskifterettsleder, Torbjørn Mykland.

– Foreløpig har vi klart å holde unna, men med de voldsomme budsjettkuttene som er varslet, kan det fort bli 2–3 års ventetid, slik det var før.

Torbjørn Mykland

Jordskifterettsleder i Aust-Agder, Torbjørn Mykland, er bekymret for at varslede kutt i domstolene vil gi lange ventetider og dårligere tilbud til publikum.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Også ellers i landet har det vært en betydelig økning i saker de siste årene. Samtidig har domstolene vært pålagt effektivisering og må spare millionbeløp.

Nylig fikk domstolen i Aust-Agder inn en sak som skaper bekymring. I forbindelse med etableringen av Raet nasjonalpark, har jordskifteretten fått i oppgave å gå opp grensene, med 2000 parter involvert.

– Vi er foreløpig usikre på hvor mye ressurser den saken vil kreve, men det er en veldig stor sak, så den vil nok gå over ganske mange år.

Må kutte 30 årsverk årlig

Både jordskiftedomstolen og de alminnelige domstolene er underlagt den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.

Men en slik reform fungerer ikke i rettsapparatet, mener Mykland.

– Vi har lover og regler som gjør at vi må kjøre et fastsatt løp. Det er ikke mulig å få en rettssak til å gå fortere enn lovens krav.

På grunn av ABE-reformen vil Domstolsadministrasjonen, etter egne beregninger, måtte kutte til sammen 33 millioner i løpet av de neste to årene. Dette vil medføre en reduksjon på mer enn 30 årsverk i domstolene årlig.

Jan Arild Ellingsen (Frp)

Frp's justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, tror ikke situasjonen i domstolene er så ille som enkelte beskriver.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

Men i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem den 7. juni, fikk domstolene en økning i tilskudd. Samarbeidspartiene ble enige om en økning på 5 millioner kroner i siste halvår av 2017, og 10 millioner i 2018, forteller justispolitisk talsmann i Frp, Jan Arild Ellingsen.

– Dette er en bevilgning som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen i de norske domstolene litt bedre.

Ikke så ille som beskrevet

Direktør for Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, skrev tidligere i år et brev til Justisministeren, der han ber om at domstolene skal slippe, eller få utsatt ABE-reformen, noe Ellingsen i Frp blankt avviser.

Brev til Justisministeren

Direktør for Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, skrev tidligere i år et brev til Justisministeren, der han ber om at domstolene skal slippe, eller få utsatt ABE-reformen.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

– Stortinget vedtar lovene i Norge, og Stortinget vedtar budsjettrammene. De som jobber i de ytre etatene har da to muligheter; enten å gjøre oppdraget sånn som det er beskrevet, eller gjøre noe helt annet.

Ellingsen tror ikke situasjonen i de norske domstolene er så ille som enkelte beskriver, og begrunner det med at det er få som sier opp jobben sin.

– Hvis det var så ille, så vil jeg tro at folk hadde funnet seg noe annet å gjøre. Men det gjør de altså ikke.