Aust-Agder jordskifterett har aldri behandlet flere saker enn domstolen gjorde i fjor.
Rekorden kommer samtidig som det varsles dype kutt i norske domstoler. Resultatet må bli lang ventetid, mener jordskifterettsleder, Torbjørn Mykland.
– Foreløpig har vi klart å holde unna, men med de voldsomme budsjettkuttene som er varslet, kan det fort bli 2–3 års ventetid, slik det var før.
Også ellers i landet har det vært en betydelig økning i saker de siste årene. Samtidig har domstolene vært pålagt effektivisering og må spare millionbeløp.
Nylig fikk domstolen i Aust-Agder inn en sak som skaper bekymring. I forbindelse med etableringen av Raet nasjonalpark, har jordskifteretten fått i oppgave å gå opp grensene, med 2000 parter involvert.
– Vi er foreløpig usikre på hvor mye ressurser den saken vil kreve, men det er en veldig stor sak, så den vil nok gå over ganske mange år.
- Les også: KrF krever mer penger til domstolene
Må kutte 30 årsverk årlig
Både jordskiftedomstolen og de alminnelige domstolene er underlagt den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE), som forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive.
Men en slik reform fungerer ikke i rettsapparatet, mener Mykland.
– Vi har lover og regler som gjør at vi må kjøre et fastsatt løp. Det er ikke mulig å få en rettssak til å gå fortere enn lovens krav.
På grunn av ABE-reformen vil Domstolsadministrasjonen, etter egne beregninger, måtte kutte til sammen 33 millioner i løpet av de neste to årene. Dette vil medføre en reduksjon på mer enn 30 årsverk i domstolene årlig.
Men i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem den 7. juni, fikk domstolene en økning i tilskudd. Samarbeidspartiene ble enige om en økning på 5 millioner kroner i siste halvår av 2017, og 10 millioner i 2018, forteller justispolitisk talsmann i Frp, Jan Arild Ellingsen.
– Dette er en bevilgning som forhåpentligvis vil gjøre hverdagen i de norske domstolene litt bedre.
Ikke så ille som beskrevet
Direktør for Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, skrev tidligere i år et brev til Justisministeren, der han ber om at domstolene skal slippe, eller få utsatt ABE-reformen, noe Ellingsen i Frp blankt avviser.
– Stortinget vedtar lovene i Norge, og Stortinget vedtar budsjettrammene. De som jobber i de ytre etatene har da to muligheter; enten å gjøre oppdraget sånn som det er beskrevet, eller gjøre noe helt annet.
Ellingsen tror ikke situasjonen i de norske domstolene er så ille som enkelte beskriver, og begrunner det med at det er få som sier opp jobben sin.
– Hvis det var så ille, så vil jeg tro at folk hadde funnet seg noe annet å gjøre. Men det gjør de altså ikke.