Strømmestiftelsen er bekymret for sine ansatte i Mali

Siden mars i fjor er nærmere 250 000 mennesker i Mali blitt internt fordrevne flyktninger. 125 000 har flyktet til nabolandene Niger, Burkina Faso og Mauritania. Det pågår en blodig krig nord i landet opp mot grensen til Algerie.

Får gå tidligere hjem

– I områdene opp mot grensen der krigshandlingene skjer har vi ikke klart å holde arbeidet i gang. Det er blant annet sterke reiserestriksjoner der, sier generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen.

Organisasjonen får ikke fulgt opp og besøkt prosjektene slik de vil gjøre i en normal situasjon. Samtidig forsøker de å fortsette arbeidet i store deler av landet.

Men Aadland forteller at de tar flere forholdsregler for sine ansatte i Mali, som er at av nabolandene til Algerie.

– Vi merker ikke bilene våre med logoer slik at alle ser at vi representerer en internasjonal humanitær organisasjon, sier Aadland.

– Vi begynner også litt seinere og stenger kontoret litt tidligere slik at folk kommer seg hjem mens det er lyst, fortsetter generalsekretæren.

LES: Mali: Fra afrikansk forbilde til krigshelvete på ett år

De ansatte er ikke redde

Aadland tror er en fordel at ingen av Strømmestiftelsens ansatte i Vest-Afrika er nordmenn. Stiftelsen har mellom 20 og 25 ansatte i Mali og i nabolandene som alle kommer fra landene i området. Han sier at ingen av de ansatte har uttrykt at de er redde for å gå på jobb.

– Jeg opplever at det er en rolig og trygg stemning rundt kontoret. Det har jeg spurt spesielt om flere ganger. Folk virker fornøyde med at vi holder kontoret åpent og at vi er operative, sier han.

Regionleder Zakariya Abdou for Strømmestiftelsen i Vest-Afrika sier at selv om situasjonen i Mali er svært vanskelig nå, er ikke de anstte redde rett og slett fordi man så langt ikke har opplevd uheldige situasjoner.

– Den drivkraften som får oss til å arbeide videre er den store nøden som finnes så mange steder, sier Abdou til NRK.

– Vi må bruke mer internett og skype enn vanlig fordi det er så strenge reiserestriksjoner i enkelte området, sier han.

Gisselaksjonen skaper frykt

Uroen i Vest-Afrika har vart i lang tid, mens Mali inntil et kupp i mars i fjor var et av Afrikas mer stabile demokratier. Gisselaksjonen i Algerie har nå skapt ytterligere usikkerhet for arbeidere i Mali.

– Når en terroristgruppe som den vi har sett i Algerie lykkes er det klart at det skaper en frykt for hvor de vil slå til neste gang. På den måten skaper det en usikkerhet, sier generalsekretæren.

– Men vi har hele tiden vært klar over at det er en overhengende fare for enkeltaksjon i området., legger han til.

Gruppen som sto bak terroraksjonen i Algerie, har nylig truet Frankrike og de andre landene som kjemper mot ytterliggående islamister i Mali. Dersom norske myndigheter bestemmer seg for å gå inn som en del av konflikten i Mali vil det kunne gjøre situasjonen for Strømmestiftelsen noe tøffere, tror Aadland.

– Nå skal vi ikke overdrive dette. Men det er klart at dersom man representerer Vesten veldig synlig i disse områdene, så blir du merke lagt merke til. Men det er ikke så spesielt med Norge. Det er Vesten vi representerer, og det er i selg selv en utfordring, Men det er viktig å ikke overdramatisere dette, sier Aadland.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sa mandag at Norge vurderer å bidra i militæroperasjonen i Mali. Det er regjeringen i Sverige som har spurt norske myndigheter om å delta i et nordisk samarbeid i treningsstyrken som EU planlegger å sende til det vestafrikanske landet.