Trapper opp kampen mot giftplanter i Kristiansand

Den svært giftige Boersvineblommen, som har tatt livet av kyr, er avdekket i Kristiansand. Nå intensiverer veivesenet og parkvesenet kampen mot sterkt uønskede planter.

Boersvineblom

Boersvineblommen kan forgifte naboplanter via røttene.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Det er mange som liker våre nye grønne innvandrere, mens fagfolket er bekymret. Naboskapet fungerer ofte svært dårlig sammen med norske planter. Hvis Kjempebjørnekjeks, Parkslidre og Kjempespringfrø finner et sted de trives, kan de på kort tid fortrenge alle andre planter på stedet.

Samarbeid mellom etater

Det at parkvesenet og fylkesmannen engasjerer seg i svartelistede planter, som ikke er ønsket i norsk natur, er naturlig. Det at Statens Vegvesen også er en viktig aktør i denne kampen, er for de fleste ukjent.

– Vi har vært plantebevisste lenge, både i forhold til de uønskede svartelisteplantene og de rødlistede, som vi vil ha, sier Stig Berg-Thomassen i Statens Vegvesen.

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeksen kan gi store etseskader.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Vegvesenet erkjenner at mange planter spres med veimasse og via anleggsmaskiner. Berg-Thomassen sier at i enkelte områder må de være bevisst på hvilke anleggsmaskiner og lastebiler de bruker på hvilket sted, slik at man ikke flytter uønskede frø til nye lokaliteter.

Parkvesenet i Kristiansand setter i disse dager igang en offensiv for å bli kvitt en del av fremmedelementene. Store forekomster av de svartelistede plantene Parkslidre, Kjempebjørnekjeks og Kjempespringfrø, samt en enkelt forekomst av Boersvineblom, er kartlagt, og skal sprøytes med gift i håp om å begrense bestandene.

– Vi har jobbet med dette i mange år, men nå går vi systematisk til verks. Vi har registrert hvor plantene er, og prioriterer fire arter i denne omgangen, sier naturforvalter Trond Johanson i Kristiansand parkvesen.

Liten, søt og giftig

Boersvineblommen er blant de fire artene Parkvesenet tar for seg i denne omgangen. Den er foreløbig bare lokalisert ett sted i Kristiansand. Den er liten og vakker, men svært giftig.

Boersvineblom

Boersvineblommen kan forgifte naboplanter via røttene.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Hvis mennesker får den i seg, kan det resultere i skrumplever. Kyr som har fått den i seg har dødd. Den dreper naboplanter med gift fra røttene.

Arten ble oppdaget i Kristiansand i 2012, og selv med iherdig luking kom planten opp igjen i år. Mandag ble det sprøytet, men ingen har illusjoner om at dette er nok. Vegvesenet har laget en egen 5-årig handlingsplan for å bli kvitt Boersvineblommen i Vågsbygd, som ble oppdaget i forbindelse med vegarbeid.

Blåsyre i Kjempebjørnekjeks

– Kjempebjørnekjeksen vokser og sprer seg raskt. Den er dobbelt giftig, plantesaften har blåsyregift som man ikke bør få i seg, i tillegg til at den gir etseskader på hud, sier Johanson.

– Vi hakket røtter og sprøytet Kjempebjørnekjeksen i to år, for å ta luven av forekomsten i Kolsdalen, før vi begynte utbyggingen. Vi ønsker ikke å bidra til ytterligere spredning. Vi har ikke utryddet dem, men bestanden er vesentlig mindre, sier Stig Berg-Thomassen i Statens Vegvesen.

Kjempebjørnekjeks

Kjempebjørnekjeks vokser og sprer seg raskt.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Johanson sier at folk kan hjelpe til med å begrense bestanden av Kjempebjørnekjeks ved å knipe av blomster, men han presiserer at de må bruke hansker for å hindre etseskader.

– Blomstene må legges i grå søppeldunk, og ikke i brun dunk, for da blir de brent. I tillegg kan man sprøyte med gift man får kjøpt på plantesentere, forklarer Johanson.

Han legger til at de svartelisteplantene som har spredd seg inn i private hager, er eieren ansvarlig for.

Praktfull og sterk

Park Slirekne

Parkslireknen trenger seg frem og blir.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Parkslirekne er en virkelig vakker plante, som mange har plantet inn i hagene sine, for så å oppdage at den har krøpet under gjerdet og opp i asfalten utenfor. Derfra flytter den ikke frivillig.

– Parkslirekne er en flott prydplante, så det er synd at den er så aggressiv og sprer seg så mye som den gjør, for vi skulle gjerne hatt den i våre anlegg. Den er forvillet fra private hager og parkanlegg, og vil dominere store områder, hvis vi ikke tar grep, sier Johanson.

Det er mange som har falt for fristelsen og plante Kjempespringfrø i hagen, men det angrer de raskt på. Frøene oppfører seg som navnet på planten, og spretter ut av frøkapslene med stor kraft, og kan bevege seg 6-7 meter gjennom lufta.

På Fiskåtangen i Kristiansand har det etablert seg en stor forekomst i løpet av kort tid. Denne har spredd seg videre inn i hager. Den eneste måten å bli kvitt den er å klippe ned planten før den frør seg, og deretter eventuelt luke og bruke gift.

Trond Johanson

Kjempespringfrø kan slenge frøene sine 6-7 meter gjennom lufta. Her er den fotografert sammen med Trond Johanson i Kristiansand parkvesen, som katalogiserer bestanden i Kristiansand.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK